Livet med THE FOOO CONSPIRACY

Livet mitt suger

Jeg voknet av den irriterende vekkeklokken min. Pipelyden var like irriterende som hver morgen. Jeg skrudde den av og sukket. Jeg gikk ut av senga og inn i walk-in closetet mitt for å finne fram noen klær. Jeg kledde på meg, gikk ned på kjøkkenet, spiste frokost og gikk tilbake igjen til rommet mitt for å ta på litt sminke i det trøtte ansiktet mitt. Jeg pusset tenner og gikk ut for å dra på skolen.

Jeg gikk bort til skapet mitt på skolen for å finne fram bøkene mine. Jeg gruet meg litt til den første timen fordi jeg skulle ha norskpresentasjon for hele klassen. Jeg er ikke akkurat den personen som liker å snakke forran en stor mengde med mennesker, men det pleier å gå bra. Jeg gikk inn i klasserommet og satte meg ned ved pulten min. Jeg har egentlig ikke så mange venner i klassen min. Grunnen er nok fordi jeg er så forskjellig til dem. Alt jentene tenker på er designervesker, sminke og festing. Guttene bryr seg bare om å ha masse venner og være med de "populære" hele tiden. Jeg er tydelighvis ikke bra nok for dem. Så meg ignorerer de helt. Men hvis de snakker til meg, er de så overlegne at jeg får helt vondt inni meg. Jeg har ingenting imot å bli ignorert av guttene og jentene i klassen. De bare falske alle sammen.

Det var min tur til å gå frem å ha presentasjon. Jeg gikk opp mot tavlen. Jeg skalv litt, men jeg tror ingen merket det.

- "Ehh.. Jeg skal snakke om.." sa jeg usikkert. Jeg kunne høre visking og fnising. Jeg pleier ikke bry meg om det, men når jeg står her oppe helt alene, følerer jeg meg alltid så liten. *kremt* "Eh, jeg skal ha en presentasjon om... Ehh" sa jeg skjelvent. Jeg fikk helt hjerneteppe. Jeg klarte det ikke.

-"Tulling" hørte jeg en si. Jeg klarte ikke få med meg hvem det var.

- *Sukk* "Jammen så kom igjen da! Ikke bruk hele dagen" hørte jeg en annen si oppgitt. Jeg klarte det ikke. Jeg så stresset bort på læreren som så forventningsfult på meg.

- "Jeg klarer det ikke" sa jeg lavt, men lavt nok til at læreren hørte meg. "Jeg husker ingenting" sa jeg stresset.

- "Sett deg ned igjen da så tar vi det imorgen, ok? Men da MÅ du være klar" sa læreren til meg. Jeg nikket og gikk fort tilbake til plassen min uten å si et ord.

 *Etter timen* 

- "Hva skjedde med deg'a?" spurte en av jentene meg i friminuttet. 

- "Hah! Du så helt jævlig ut der du sto ass" sa en gutt.

- "Feiging ass!" var det en annen som sa.

- "DERE ER ALLE SÅ JÆVLIG FUCKA I HODET!" ropte jeg før jeg løp ut av skolen. Dette skjedde hver jævla dag bare på forskjellige vis! Jeg er så lei av alle de fake menneskene! Jeg orker ikke mer!

Jeg løp ned mot brygga som var 10 min unna skolen. Jeg satte meg ned på bryggen. Regne skylte over meg. Jeg ble helt gjennomvåt. Men det brydde meg ikke akkurat nå. Sminken randt og jeg var iskald. Jeg gjemte hodet mitt mellom bena mine imens jge gråt. Jeg er så jævlig lei av livet mitt!

Plutselig kjente jeg prikking på ryggen min. Jeg skvatt til og snudde hodet mitt. Det jeg så, ga meg et sjokk.