"Cecilia!"...."CECILIA!!" Åååh, det var mamma som ropte... "CECILIA!! VI DRAR NÅ!" Vi skulle til den nye hytten vår, jeg hadde gruet meg hele sommeren. Når de fortalte at de hadde kjøpt hytte, ble jeg først kjempeglad. Et sted, helt alene, ved havet, kanskje noen kjekke gutter.... Men det var før jeg fant ut at den ekstremt barnslige fetteren min skulle være med...og at hytten lå langt ute i skogen! Ok, jeg burde kanskje fortelle litt om meg selv. Vell, jeg heter Cecilia Gustavson, er 15 år og kommer fra Italia, eller jeg er adoptert fra Italia... Når jeg var 3 mnd. gammel, forlot de biologiske foreldrene mine meg. De leverte meg til et barnehjem i Italia, i en liten, nydelig landsby som heter Penna in Teverina. De som nå er foreldrene mine (kommer bare til å kalle de mamma og pappa) var tilfeldigvis på brullypsreise akkurat da. De reiste rundt i hele Italia, og 8 dager etter at jeg kom til barnehjemmet, var de på besøk der. De kunne nemlig ikke får barn, så de besøkte flere barnehjem rundt om i hele Italia. De hadde ikke funnet noen barn under fem måneder, som vekket interesse. De ville ha en unge som de kunne oppdra selv, ikke en 4 åring som allerede hadde lært seg alt som et barn skal lære av en forelder. Så, da de kom til barnehjemmet der jeg var, spurte mamma og pappa om de hadde noen barn under 5 mnd. Det var ca. 10 av oss der, men jeg var så ny, så de hadde meg inne på et eget rom. De gikk og begynnte å se etter om det var noen barn der som vekket interesse, men de fant ingen. Rett før de skulle gå, sa sjefen på barnehjemmet, at de hadde en liten jente på 3 mnd. på et eget rom! Mamma og pappa gikk inn for å se, og de ble (selfølgelig) helt betatt av den lille jenta som lå der i en liten sprinkelseng og tittet opp på dem. Men...de dro hjem...uten å adoptere meg. Men slapp av! De har fortalt meg at de ikke klarte å få ro når de kom hjem fra bryllupsreisen, og at de begynnte å snakke om meg. De begynnte å le da de snakket om at jeg hadde smilt med en gang jeg så dem, og at de angret seg. Da bestemte de seg..for å dra tilbake til Italia og adoptere meg. 2 dager senere var de tilbake på barnehjemmet og adopterte meg. De sa at jeg hadde sovet, med et lite smil om munnen i armene på mamma gjennom hele flyturen. Ok, det er kanskje nokk informasjon om hvem jeg er. ****************************************************************************************************
Likte du det du leste?
Følg med videre da vell!
Dette kommer til å bli min hovedhistorie, men du kan hvis du ønsker lese starten på min andre bok; "Alveriket" <3
