Mobbet

Hvorfor ble jeg født?!

Hei jeg er Ida å er 16 år, mine foreldre bryr seg ikke om meg, di hater meg. Di bruker å slå å sparke meg sånn så at jeg faller i bakken. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er født, jeg har ingen venner og å bare dårlige karakterer å i tillegg så blir jeg mobbet...

Mandag uke 12:
"Nå må du får faen stå opp din dritunge!" Hører jeg mamma rope nede fra. Jeg er vant med å få høre sånt, selv om at det ikke noe man skal si til sin unge. Men det driter di i. Men jeg kan ikke gjøre noe med det heller, får da blir jeg bare slått eller sparket. Jeg kledde på meg å gikk ned, der sto mamma å lagde mat. Men det hun laget var ikke noe godt, men jeg spiste det opp ellers så hadde jeg blitt straffet. Jeg gikk til døra å ropte "ha det! Nå går jeg til skolen." Jeg hørte mamma svare "ja gå nå men når du kommer tilbake idag så vet du hva som skjer!" Jeg løp til skolen å gikk til skapet mitt, der kom gjengen som brukte å mobbe meg. Sjefen var Max, han var den tøffeste på skolen. "Hei Ida" sa Max å små smilte. "jeg må snakke med deg alene." Sa Max "Nei" tenkte jeg
Max dro meg med til en gang med ingen folk i. Hvis du vil at vi skal slutte å mobbe deg så må du bli sammen med meg! "Sa Max" jeg ble veldig overrasket å sa "ehhh" "Jeg liker deg Ida veldig godt." Sa Max han slapp meg å jeg gikk rett til klasserommet mitt, "jeg er glad får at vi ikke er i samme klasse" sa jeg inni meg selv resten av dagen prøvde jeg å overse Max, med det var ikke så lett. Max kom mot jeg å hvisket meg i øret "du får til i morgen å bestemme deg på" sa Max. "ok" sa jeg. jeg gikk hjem til mamma og pappa som ventet på meg. "Hei dritunge nå skal du få smake" sa mamma og pappa jeg pustet tungt...