Brooklyn pov.
Alle kaller meg egentlig Brook.
Hvorfor, vet jeg ikke.
Jeg blir avbrutt i å dagdrømme med at mamma gauler til meg.
"Brooklyn Annabell Brien"
Ja du hørte riktig jeg heter egentlig Brooklyn Annabell Brien, men liker helst og bli kalt Brooklyn Brien.
Jeg kjenner et stikk i hjerte av og tenke på "mellomnavnet mitt".
Det var pappa som ville at jeg skulle ha et mellomnavn.
Og nå er han borte.
Ikke sånn "borte".
Han stakk fra meg, mamma og broren min når jeg var 5 år.
"Brooklyn!! Kom ned med en GANG!!" skriker mamma nedenfra.
Jeg løper ut døren av rommet mitt og ned til mamma.
"Ja hva er det?" spør jeg med en mild tone.
"Vi skal reise nå så jeg ikke det i går? I dag er flyttedagen" sier mamma irritert.
"Åja ja... Visste det, men mamma jeg vil ikke reise pliss." Forter jeg meg med og si.
"Brooklyn, vi har snakket om dette før du får deg sikkert ny venner der" sier mamma. "Gå og hent broren din nå så henter jeg resten av tingene dine oppe"
"Jada.." sier jeg surt før jeg labber opp trappen.
Glemte jeg og si at jeg skal flytte? For det skal vi.
Jeg trykker ned håndtaket på broren min sitt rom.
Han skvetter til der han sitter og gjør noe på telefonen.
" Vi skal reise. Første man ned" sier jeg fort og snur meg rundt og løper ned trappene.
"Hei.. Du tjuvstartet" gauler Lukas etter meg.
Ja, broren min heter Lukas og er to år eldre enn meg 18 år.
Han skal begynne 3 år på vgs og jeg 1 året.
Jeg hører Lukas springe bak meg bortover kjøkkenet.
Lukas griper meg i håndleddet og kaster seg over meg sånn at vi begge lander på gulvet.
Han oppå meg.
"Hei.... du er tung få deg av meg" sier jeg halvt mens jeg ler.
Han ler også.
Han går av meg mens han strekker ut armen for og hjelpe meg opp.
Jeg tar den og heiser meg opp.
Vi stopper og ser på hverandre.
Før jeg før reagert har Lukas tatt på seg skoa sine og begynt og springe ut.
Jeg hiver meg etter skoa og tar de på mens jeg løper ut etter Lukas.
Når jeg løper ut døra kjenner jeg sollyset treffer meg i ansiktet.
Åå.. Så deilig det er med sommer og sommerferie.
Utenom flyttingen da.
" jeg vant jeg vant jeg VANT" skriker Lukas mens han hopper opp og ned.
Jeg setter armene i kors og ser stygt på ham.
Han ser uforståelig på meg.
Jeg bryter ut i latter.
Han begynte og le han og når han skjønte at det var kødd.
Vi satt oss inn i bilen på vei til et eller annet sted i England.
Vi bor altså i England, bodde rettere sagt.
Eller egentlig ikke vi skal fortsatt bo i England.
I Stenfild og nå skal vi flytte til Steinfeld som er bare 8 timer unna.
Se du navnene de er nesten helt like typisk ikke sant?
Jeg satte meg inn i bilen.
Steinfeld NEXT------>
Mamma kjørte bilen litt for fort ut fra gårdsplassen.
" Mamma ro ned litt!" Sier jeg og Lukas på likt.
Vi bryter ut i latter.
En time senere ligger jeg med hode på skulderen til Lukas og han hode sitt oppå mitt.
"Nå er vi framme" kvitrer mamma fra forsetet.
What a FACK jeg har sovet i 8 timer?!!
Mamma stanser bilen, jeg reagerer raskt og hopper ut av setebeltet festet og slenger opp døra.
Jeg trekker inn den gode lukten av sommer.
Ahh..... Jeg slepper ut et lite stønn i mens jeg ser meg rundt.
En liten veg fra vegen til et mega stort hvit hus med et stort badebasseng og en skog som landskapet rundt.
For og si det rett ut tjener mamma ganske bra på jobben sin.
Noe jeg ikke liker og skryte noe særlig av.
Flyttebilen har kommet allerede og mennene har begynt og laste tingene inn i huset.
Husker du den gangen jeg sa jeg ikke ville forlate vennene mine?
Løgn, bare løgn.
Jeg har aldri hatt en eneste venn i hele mitt 16 års liv.
Utenom broren min da, vi har ett ganske nært forhold.
"Brooklyn er her eskene dine" roper mamma.
Jeg løper bort til henne.
Tre enslige kasser.
Jeg har ikke så veldig mye klær egentlig.
Mamma sa at vi skulle ta en shopping på jakt etter klær og sminke når vi har fått flyttet inn.
Jeg bærer eskene (tre esker faktiskt haha im strong mohahaha) det var ikke morsomt i det hele tatt.
Jeg åpnet døra ble møtt av en stor gang med store fine innebygde skap på hver sin side. Jeg gikk videre (med sko mamma får vaske eller hushjelpen) jepp vi har hushjelp faktiskt tre jeg liker ikke og skryte altså.
En sjåfør som kjører en stor limousin (vi har 5 limousiner)
En kokk og en vaskedame.
Jeg gikk oppover den hvite lange trappen til 2 etasje. (Vi har 4 etasjer + loftstue oppe)
Jeg gikk forbi mange dører mamma har tydeligvis satt opp navn på rommene.
Luka..nei..Melis..nei....brook..jaa
Jeg har vel ikke sagt det, men mamma heter Melissa.
Så vi er "The Brien FAMILIEN!!!!!!"
Jeg dro ned handtaket på døre mi og trådde inn i rommet.
Marmor gulv, pastell hvite vegger med en stor himmel seng ca. I midten.
Et sminke bord men masse sminke. Omg...........
Men det var også to dører til i rommet. En til.. Jeg dro ned håndtaket og gikk inn i et bad et helt vanlig bad med dusj og sånn jeg gikk ut av badet og dro ned handtaket til den andre døren som førte til et walk-in-closet med masse klær. Jeg gikk bort og kikket på klærne alle med min smak hvordan visste mamma det mumlet jeg for meg selv.
"Jeg fikk hjelp av venninnen din" sa en stemme bak meg.
Jeg snudde meg om møtte mamma lent inntil dørkarmen.
Jeg stivnet ved tanken av henne "venninnen din" det er hun ikke lengre i hvertfall ikke etter det hun gjorde. Jeg smilte fake til mamma og løp borte til henne og klemte henne flat.
"Tusen takkk mamma" sa jeg inni klemmen.
"Er du sulten?" Spurte mamma meg.
"Nei jeg er ikke det vil egentlig bare sove" svarte jeg henne.
Ok sov godt da min skatt sa hun med at hun klemte meg en siste gang.
Så gikk hun ut av døren og lukket den etter seg med et lite brak.
Jeg gikk bort til vinduet mitt og kikket ut omg..
Du vet da jeg sa det var et hus inni en skog alene..
Når jeg sa det mente jeg egentlig to hus ved vinduet mitt var det et vinduet helt inntil. Et hus helt inntil.
Jeg åpnet mitt vindu og kikket inn det var litt vanskelig og se.
Vinduet til "denne" personen hadde vinduet åpent.
Jeg kranglet med meg selv om jeg skulle gå inn. Ja....nei..ja...nei
Jeg tok sjansen og hoppet inn vinduet.
Jeg så meg rundt i rommet et veldig veldig rotete gutterom.
På vegen var det fotball-plakater av Ronaldo, Messi, Odegaard og mange flere.
Jeg glemte vel og si det, men du vet når du har en fotball gæren bror er det ikke vanskelig og ikke kunne navn på fotballspillere.
Det er visst mange ting jeg har glemt og si Hehe..
Uten at jeg hadde merket noe hadde noen åpnet døren jeg kikket på han en gutt på sånn ca. Min alder.
Brunt rufsete hår, fin...han går bare med et håndkle rundt livet., jeg studerte han nøye. Jeg prøvde og unngå og stirre på magemusklene.
Han avbrøt ved at han sa "Hva gjør du her?"
Jeg reagerer raskt og fant ut at jeg er på rommet hans jeg snur meg og hopper fra hans vindu til mitt.
Jeg lukker igjen vinduet mitt og drar for gardinene.
Så glad for at mamma har innredet rommet mitt.
Jeg puster inn og ut fort.
Jeg ler litt av tanken på hva som nettop skjedde.
Jeg drar av alle klærene utenom bh og "trusa"som jeg kaller det.
Nå tar jeg sats og hopper opp i den myke sengen drar på meg dyne og sovner i drømmeland.----------------------------------------
Yey, del 1 i boks.Vet dette var en kort del, men jeg må en beskjed fra dere om dette er bra ellers slutter jeg på wattpad...... Jeg kommer ikke til og opd hver dag, men innimellom.
KAMU SEDANG MEMBACA
LIFE IS ALWAYS TO HARD
RomansaLivet er alltid hardt.... Nesten som en stor prøve- du må kunne komme deg igjennom hele prøven, for å komme igjennom livet. Skole er også hardt, men vgs blir noe helt annet. Brooklyn som tror hun er usynlig blir ikke det etter og ha møtt Skylar som...