Arrogant Drittsekk

Kapittel 1- Lilah

Stua og kjøkkenet hang sammen og var malt i en lys gul farge, gardinene var røde og det sto noen blå plastikkblomster i vinduet som hadde blitt bleket av sola. Det var en dør vesidenav komfyren og to andre dører på veggen på venstre side av den. På døren ved komfyren stod det et navnskilt:

Lilah

Lilah var visst min romveninne. På papiret jeg fikk i posten stod det at hun var en sprudlende jente og at hennes største drøm var å bli designer. Noe sier meg at hun er en av de rike snobbene som så ned på folk som ikke brukte Prada eller Polo.

Jeg sukket og åpnet den andre døren. Der var badet, jeg som trodde vi hadde fellesbad. Uansett, badet var lite og alt var i en isblå farge. Det var en liten dusj med plastikdører, en vask med et isblå skap under seg og et glasskap over seg som manglet en dør. Det var et toalett og en vaskemaskin. Vaskemaskinen hadde jeg ikke sett for meg at skulle være her. Jeg smilte og lukket igjen døra til badet og åpnet den tredje døra. Der var mitt rom. Det var en seng som var litt større enn en enkeltseng og et skap. Hodeenden av sengen min var like ved et vindu som hadde utiskten til guttehyblene på andre siden av vegen. Men på siden jeg hadde utsikt til, var det ikke vinduer. Det var nok det beste uansett.

Jeg satte fra meg de to koffertene og den ene bagen min på sengen. I koffertene var det mest klær og noen par sko, og i bagen hadde jeg pakket toalettsakene mine.

"Hallo! Min nye romveninnde! Du som bor sammenmed meg! Jeg er kul! Er du her!" ropte en stemme fra stua. Stemmen hennes var hes på en måte, men ikke hes som du blir når du er syk, stemmen hennes var naturlig.

Uten å svare gikk jeg til stua og møtte blikket til min nye romveninne. Hun hadde på seg stramme svarte bukser, en marineblå strikkegenser og det fargede røde håret hennes hang ned til brystene hennes. Min første tanke var at hun burde bli modell, ikke designer. Denne jenta var nydelig. Hun hadde brune øyne, men de var så klare. Høye kinnbein og velformede øyenbryn. Selv har jeg aldri tenkt på å gjøre noe med øyenbrynene mine, selv om jeg blir misunnelig når jeg ser hvordan hennes former annsiktet.

Hun strakte ut hånda og viste frem slanke fingre med knall gul neglelakk på.

"Jeg er Lilah, du må være America" sa hun giret. Jeg nikket og tok noe av det blonde håret mitt bak ørene.

"Det er meg" mumlet jeg sjenert. Lilah lot vekten sin falle på det høyre benet og hendene sine satte hun på hoften.

"Med meg går det ikke ann å være sjenert, så det kan du egentlig bare legge fra det med en gang" sa Lilah og lo. Jeg så opp på henne og lo med.

"Greit om du blir alene hjemme i kveld? Typen har bedt meg ut på date" sa Lilah og fant seg en flaske vann fra kjøleskapet. Jeg fulgte hver bevegelse hun gjorde, hvordan klarer henne å få hver normal bevegelse til å se så grasiøs ut?

"Det er helt greit for meg, må prøve å få lest meg litt opp i naturfag. Jeg suger i naturfag" sajeg og smilte til henne. Lilah, smilte og forklarte at hun selv slet i naturfag, men det gikk fort over til at hun forklarte meg om hvor fanastisk kjeresten hennes var. Jeg smilte heletiden, er vi likssom venner nå? Vi sier det, hun har ikke noe valg lenger heller.