Michelle's POV
Jeg våknet av alarmen på telefonen. Jeg står opp og har på meg noen klær og går ned for og spise. Mamma satt og så i avisen. "Hei skatt" sa hun mens hun tok en slurk av teen sin. "Hei" sa jeg lavt. Da jeg hadde spist opp skulle jeg til og gå ut døren men. mamma stanset meg. "Du jeg vet at mobberne er der men spør noen om hjelp" sa hun og smilte og ga med en klem. Jeg forta meg ut og løp til skolen. Da jeg kom ringte det inn. Da jeg løp over asfalten falt jeg. Men jeg falt av at noen taklet meg. Jeg kjente at jeg hadde fått skrubbsår i ansiktet. Og der sto de. Mobberne var der 5 stykker. Jeg gikk opp ganske fort og løp inn så fort jeg kunne. Og når jeg kom inn stirret alle på meg. De begynte og le. Le fordi jeg hadde falt. Le fordi jeg hadde et sår i ansiktet. Le fordi jeg var en taper..... "Bare gå og sett deg michelle" sa læreren. Han var idet minste snill mot meg. Vi hadde matte. Jeg satt og skrev svaret på mattestykket. Det var da jeg fikk lapper. Jeg åpnet den ene. "Hei fittetrynet si svarene på oppgavene 2,3,4 og 5" jeg stirret rundt meg. Der satt Kim en jente som egentlig ikke gidder og gjøre så mye unntatt at hun mobber meg. Så jeg skrev ned svar etter svar på lapper. Jeg hadde ikke noe valg. De truet meg med og slå meg eller sparke meg. Og jeg hadde uansett nok blåveiser. Da timen var over løp jeg så fort jeg kunne ut av klasserommet og inn på toalettet. Jeg låste døren. Jeg så på meg selv i speilet. Jeg dro opp genseren min. "Jeg er feit" sa jeg til meg selv. Og da hørte jeg folk utenfor døren "ja jeg er enig!" Jeg hørte latteren. Latter av at noen mobber andre. Jeg løp ut igjen og inn i klasserommet.
Skolen er slutt
Jeg tok sekken min og løp ut av døren. Snart var jeg hjemme der jeg kunne glemme alt. Glemme at folk hater meg. Glemme at jeg blir gjort til latter. Glemme at jeg ikke har noen venner. Jeg gikk hjem men dessverre kom noen av mobberne. "Jaså så det er her du går ja" sa den ene. "Fra nå av skal vi ta følge hjem vær dag helt til sommerferien" sa den andre det begynte og le. Jeg begynte og gå fortere. Jeg hørte at skrittene dems. Jeg begynte og løpe men så falt jeg. Noe tungt lå på ryggen min. Og det var den ene jenta. Der lå jeg og ble sparka. "Jævla hore, kan du ikke bare dø? Du kan like så godt ta ditt eget liv!" Og det var bare noen av tingene. Etter ca 10 minutter med sparking og slåing hadde de gått hjem. Det samme gjorde jeg. Jeg løp. Jeg løp så fort at jeg nesten mistet pusten. Jeg ville bare ikke møte de igjen. Jeg kjente at jeg fikk frysninger bare av og tenke på det. Endelig var jeg hjemme. Endelig er jeg trygg. Jeg gikk opp på rommet mitt. Og da startet meldingene. "HALLO?! Hjelp meg med leksene send alle svarene når!"
"Hei hore!" "Håper du tar ditt eget liv nå snart!" Jeg klarte ikke og lese mere. Selvtilliten sank bare mer og mer til vær dag.Så hva synes dere? Stakkar Michelle. Hun har ingen venner :( hva tror dere skjer? Følg med så får du vite det🐼
Og dere kan skrive tips til hva som skal skje også ☺️ BTW Jeg skal ha en spørsmål og svar snart der karakterene fra boken skal svare så bare still spørsmål :) og til dere som leser solgt som sexslave. Jeg skal ha en pause jeg glemte og skrive det men jeg ikke så mye inspirasjon. Men jeg skal sikkert begynne og skrive igjen på den når jeg har fått inspirasjon
YOU ARE READING
Unormal? Hell yeah
RandomDenne boken kommer til å bli trist. Den handler om 16 år gamle Michelle. Hun blir mobbet over nett og på skole. Hun begynner og kutte seg. Og hun går rundt med selvmords tanker. Men så er det en gutt som ikke visste om at Michelle var mobba og det v...