LIFE IS ALWAYS TO HARD

Tøffe Brook

Brooklyn pov.

Jeg våknet av den hersens ringeklokka skrek i rommet.
Om jeg våknet? Nei.
En time senere våknet jeg og fant ut at jeg hadde skulket nesten 2t.
Morsomt.
Supernice første skoledag, yey.

Jeg sprang ut av sengen på det varme teppet på gulvet.

***********************

Jeg snappet med meg et eple fra skålen og fortet meg til gangen.
Raskt stoppet jeg foran speilet i gangen.
En mørkeblå shorts med lyseblå striper og nagler.
En blomster- magetopp og bitte lite lite grann med maskara, brunkrem, leppestift og en hvit øyeskygge.
Hvis jeg ikke hadde hatt sminke hadde jeg ikke spurt om å få en gang, men du vet mamma mote-stjernen.
Jeg tok raskt på meg noen humle blå og hvite basketsko.
Jakke? Nei det er drit varmt.
Jeg sprang ut av døren.
Låse gadd jeg ikke hushjelpen og kokken har sikkert våknet.
Sjåføren sitter i limousinen som er rett foran meg.
Helst ville jeg ikke bli kjørt i den.
Bussen har allerede dratt for nesten nesten en halvtime...
Hehe..
Jeg brukte litt tid på badet....
Typisk meg.
Egentlig ikke, men bare GRR det er liksom første skoledag.
Jeg steg fort inn i limo'n og satte med til rette MED belte på.
Etter 10 minutter.
(Etter min hoderegning... Hehe..)
Så kjørte limo'n opp ved skolen.
"Hade Frøken Brien" smilte Frank (sjåføren) vennlig ved forsetet rett før jeg gikk ut.
Takk mumlet jeg i det jeg smalt igjen døren.
Foran meg sto et stort bygg.
Men gjett om ikke bare det, men nemlig så er det tydeligvis friminutt.
Alle blikk lander på meg i det jeg går i gjennom skolegården full av folk, som sikkert har friminutt. Jeg hører noen mumle. What? Var det hennes bil eller? Og sånn....
Mange visker og tisker.
Jeg fokuserer om målet, døren.
Snart fremme tenker jeg.
Akkurat i øyeblikket jeg skal åpne døren steller en gutt med ryggen mot meg foran.
"Ehh.. Mm... Unnskyld meg kan du flytte deg" Hviske roper jeg til gutten.
Gutten snur seg og en kjent ansikt dukker opp.
Omg.. Det er vel ikke..jo.. Gutten fra i går....naboen...
"Ehh.. Har ikke jeg sett deg en gang før?" Spør han litt hest.
"Umm.. Nei" mumler jeg.
Jeg ser de andre elevene måpe ved siden av meg.
Jeg smetter raskt forbi han og setter kursen mot rektorens kontor.
Jeg smatt meg frem mellom noen personer og prøvde og finne rektorens kontor. Etter 20 minutter hadde jeg nok gått meg rundt på hele skolen.
"Faen i helvete" bannet jeg lavt.
Lavt nok til å høre noen plystre bak meg.
Jeg snudde meg og møtte jeg et altfor kjent ansikt.
Kan du gjetter riktig?
Nemlig gutten, altså naboen min....
"Hei Babe" prøvde han og si "søtt"
Jeg satte armene i kors og stirret meget haha meget STygt.
(Har øvd på det lenge. På å stirre stygt på folk.)
Jeg tok noe skritt nærmere han og lente meg mot øret hans.
"ALDRI kall meg babe igjen. Jeg er ingens babe" knurret jeg lavt, lavt nok til at han hørte det.
Jeg snudde meg og klasket håret mitt rett i fjeset hans.
"Faen heller" hørte jeg han mumle bak meg.
1-0 til mehhh...
THE GAME IS ON
Jeg satte kursen nedover gangen, med raske skritt.
Plutselig kræsjet jeg i noen.
Personen mistet alle bøkene i gulvet.
Jeg kikket foran meg.
En lav eller ca. 170 cm høy jente med langt blondt hår.
Jeg sjekket henne kjapt.
Godkjent.
Ingen bimbo hun der, etter min mening.
"Åå.. Unnskyld det var virkelig ikke meldingen altså..." Sa hun med en søt stemme.
"Neida det går bra altså" sa jeg i respons.
Her skal jeg hjelpe deg mumlet jeg lavt.
Jeg lente meg ned og begynte og plukke opp bøkene.
Hun lente seg også ned og tok opp arkene sine.
Vi reiste oss opp.
"Her er bøkene" smilte jeg til henne.
Hun smilte sånn at noen søte smilehull kom frem.
"Brooklyn, men bare kall meg Brook" sa jeg, mens jeg strekte ut hånden min.

Del 2! Ble litt kort......