Smile More! Møtet til Roman og Brittney.

Del 3. Roman er mitt navn

Han våknet opp og begås han inn i øynene. Hans lyner myket raskt opp når han så at det var meg. Plutselig tok han seg til munnen og stønnet.

-Det vil bare gjøre vondt i noen timer, sa jeg.
-Tahk, sa han med bomull i munnen.

Jeg smilte og han besvimte igjen. Vennene hans hadde gått forlenget og det var slutt på dagen min på jobb. Jeg kunne bare ikke forlate han her så jeg tok han med meg hjem.

Jeg lå han ned på sofaen og jeg gikk for å ta en dusj. Jeg tenkte på han hele tiden nåe jeg dusjet om ar jeg måtte få han hjem en gang. Familien eller kjæresten hans kan være bekymret.

Jeg gikk ut fullt påkledt og han satt der og stirret på TV. Jeg gikk til kjøkkenet og spurte han om han ville ha kaffe.

-Ja takk, sa han.
-Svart? Fløte? Sukker? Og foresten så heter jeg Brittney, sa jeg.
-Roman, sa han og han fikk akkurat til å ta på TV-en.
Roman.... Fint navn.
Takk, mumlet han.

Han tok på TV og vi satt og så på den mens vi drakk kaffe. Han så på noe som het American Ninja Warrior. Jeg bare prøvde å følge med på TV men jeg kunne legge merke til at han så på meg med jevne mellomrom.

Jeg reiste meg og spurte om han ville hjem og jeg tilbudte å kjøre han. Han sa adressen og jeg kjørte han.

Vi var utenfor huset hvor han bodde. Jeg tror at han bor hos foreldrene endå. Vi satt bare i bilen og stirret på hverandre...
Det føltes som timer men det var bare snakk om et minutt.

Eh... Hade? Sa han.
Hade, sa jeg.

Han tok en lapp og skrev ned et nummer og en adresse. Så ga han den til meg.

-Møt meg på denne adressen på lørdag kl fire. Nummeret mitt er der og, sa han og gikk ut av bilen min....

~~~ Yay. Endelig et nytt kapittel. Plis del og lik så kommer der mer. ❤️ PS. Det er Roman på bildet.