Strong Words SEASON 1 (DONE)

Strong Words SEASON 1

Sanden kilte under de bare føttene mine. Snevet av det salte vannet kilte i nesa mi. Jeg kjente blikkene stirre i nakken. Jeg hadde begynt å vende meg til det. Guttene hoiet og plystret på meg. De var vist ikke vant til en jente som surfet så bra. Jeg fortsatte å gå opp mot stedet mitt. Jeg slapp surfebrettet mitt ned i sanden, og satte meg oppå det. Jeg ristet på det våte, kastanjefargete håret. Jeg så på de store bølgene som slo inn mot vannkanten. Jeg dro fram bagen, og dro fram solbrillene. I den skinnende solen måtte man jo bare sole seg. Jeg smilte for meg selv, og hørte på skrikingen rundt om på stranden. I det samme hørte jeg et barneskrik, og i samme øyeblikk kjente jeg en våt badeball treffe magen min. Jeg kjente raseriet renne gjennom meg.

- Hva faen? ropte jeg og reiste meg fort opp fra surfebrettet. Jeg så rundt meg med haukeblikk. De eneste som stod i nærheten var 5 gutter i badeshorts. Alle sammen stirret på meg. Den ene smilet veldig uskyldig. Han var helt sikkert den skyldige. Jeg gikk mot dem.

- Hvem faen var det? glefset jeg. Ikke at jeg var så veldig sur på dem, men jeg hadde aldri hatt noe godt forhold til gutter. Jeg var liksom 17 år, og hadde aldri hatt kjæreste eller blitt kysset. Jeg hadde aldri funnet den rette. Men tilbake til virkligheten. Jeg gikk mot gutten med det uskyldige smilet.

- Hva faen tror du at du driver med? snerret jeg. Jeg var helt opp i ansiktet hans. Han var høyere enn meg, men jeg følte meg større likevel. Han så meg rett inn i øynene. De var nydelige, og han hvisket svakt til meg med britisk aksent:

- Ser på en nydelig jente!

Jeg ble varm inni meg, men holdt det inne. Jeg hevet øyenbrynene, og så bitchy på ham.

- Forget it!

Han fortsatte å se meg rett inni øyene, og smilte lurt før han klasket meg på rumpa. Jeg hadde bare lyst til å hoppe unna, men jeg holdt meg i karakteren.

- Du tror ikke jeg er vant til det, hvisket jeg til ham, og snudde meg og gikk mot surfebrettet mitt igjen.

- That ass! hoiet gutten igjen. Jeg snudde meg mot ham, og viste ham fingeren. I det samme la jeg merke til den blonde gutten.

-Niall? Jeg så sjokkert på ham. Jeg så munnen hans falt.

- Amy?

Jeg løp mot ham. Han holdt ut armene sine. Jeg kjente kroppene våre møttes. Jeg kjente Niall miste balansen, og i neste sekund lå vi på bakken. Jeg så på ham. Han hadde mistet solbrillene i sanden, og jeg kjente igjen de knallblå øynene. Jeg smilte vennelig mot ham.

- Godt å se deg! sa han og poket meg på nesen.

I samme øyeblikk hørte jeg den skjærende jenteskriket igjen.

- GRUPPEKLEM!

I det samme kjente jeg noen legge seg oppå meg. Jeg Knep sammen øynene, og bet meg i leppa. Jeg falt av Niall, og ble liggende i sanden. Jeg hørte et skrik, og i det samme kjente jeg noe tungt oppå meg. Jeg sperret opp øynene, og så de velkjente øynene til den andre gutten. Jeg presset frem: - Du er tyngre enn badeballen din.

Han startet å le høyt, og den var så smittsom at jeg lo med. Jeg kjente at det var lenge siden sist, men det var en deilig følelse.

- Jeg er Louis, hikstet han fram mellom latteren. Jeg smilte stort tilbake.

Jeg så utover mot havet igjen. Alle guttene unntatt en av dem som het Zayn lekte i vannet. Han hadde fortalt grunnen, og ba meg om å holde det hemmelig. Zayn satte seg ved siden av meg. Og startet å grave en grop i sanden med beina.