Stamina (norsk)

Første møtet

"Shit! Jeg føler meg dårlig", sa jeg til meg selv. Jeg ville på skolen i dag for å møte Thomas, men nå var jeg usikker om jeg kunne likevell. Kan jeg risikere å miste en dag med fyren som er gal etter meg? Jeg gikk nedover og fikk øye på Thomas. Vi bruker vær dag å gå nedover til skolegården sammen, men i det siste er det som om han er redd for meg eller noe. Han ser meg, løper, begynner å løpe fortere. Og av og til snubbler han. Jeg springer jo selvsagt etter han, for han elsker meg. Men nå er jeg veldig usikker.

"Thomas, hallo! Det er meg!", ropte jeg til han imenst jeg sprang til han. Han begynte å løpe igjen! Så frekt å bare løpe fra kjæresten sin på den måten. Jeg fikk øye på Leah, hun jævla mærra som i det siste har brukt å gå med kjæresten min. Er han utro eller noe? Det føltes som om han bare plager meg med sjalusi. Jeg tenkte han bare går gjennom en fase i livet der han føler for å gjøre noe sjalu, men hvem vet. Leah er ei typisk sminkedukke som prøver å kjøpe oppmerksomhet fra hver og enkel gutt på hele jordkloden.

Jeg kom meg til skolegården etter å ha sprunget etter Thomas, som jeg selvsagt ikke fant. Berta stod der og venta på meg som vanlig. Jeg gikk til henne med de kule converse skoene mine og den splitter nye boyfriend boksa mi. Jeg følte meg kul, men samtidlig litt sint for å ha mistet øye med Thomas på veien. "Halla girlfriend" ropte Berta. "Hola bolla tjukk i skalla", svarte jeg tilbake. Vi lo av den syke og morsomme humoren vår. "Vi er morsomme som vanlig her ser jeg", kom Katty gående ned med de stygge crocsa sine og si dumme nerdehatt som hun alltid bruker på mandager. "Du er litt stygg i dag", sa Berta. Katty reagerte ikke og vi fortsetta og snakke. "Thomas svarer meg ikke for tiden", sa jeg. "Det er jo ikke noe rart når du bare løper etter han som om du har ADHD, ikke for å fornerme folk med ADHD. Men ærligtalt, jeg ville ikke ha datet ei gær'n jente på femten år som springer etter meg. "Men jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre da. Han stopper jo ikke for å snakke engang liksom!", sa jeg fortvilet.   "Slapp av, vi finner ei løsning", sa Katty i det ringeklokka ringte.

Vi gikk inn og fikk øye på Leah og gjengen hennes. I det vi skulle passere de, hviska Leah: "Der går taperne som vanlig". "Altså, vi er ikke noen lamme ekorn!", ropte Berta. "Ikke skap trøbbel, Berta.", hviska Katty som alltid skal fixe opp i trøbbel. Leah studerte meg. Jeg studerte hun tilbake som om vi holdt på med speil-leken. "Hva faen er det du holder på med?" ropte Leah. Jeg tenkte, aldri slå en interkjønn, aldri slå en intetkjønn. Det var ikke at hun var intetkjønn, men hun hadde monobryn. Ho ligna på ei mongolid jente som hadde huleboerøyne. Vi skjønte ikke hvorfor alle syntes hun er så tiltrekkende.

Jeg prøvde å tøffe meg tilbake. "Yo, ikke gå, aldri slå!" ropte jeg. Berta stod i bakgrunnen, prøvde å beatboxe til de kule beatsa jeg slengte i trynet på Leah. Dette var fra en rap vi hadde laget i sjuende klasse. Vi fikk veldig bra komplimanger fra læreren. Kanskje fordi det var for en mobbesak. "Yo yo, yo yo.", prøvde Katty å rappe. "Bare ikke si noe akkurat nå Katty, vi vil ikke ha mer trøbbel.", sa Berta. "Whatever", sa Leah og gikk sin vei. "Yes, vi vant!", ropte Katty. "Bare vær stille Katty, og cool'in.", sa Berta.