PERFEKSJON

MAMMA

Nei, nei nei nei! Hun trekker pusten dypt, tankene hennes er tilbake. Og det er ikke de gode tankene, det er de onde. De som trekker deg ned psykisk, får deg til å deg som dritt. Hun trekker hånden langsomt gjennom håret. Det tykke skinnende håret hennes, som mammaen hennes skryter grenseløst mye av. Plutselig kjenner hun tårene trenge seg på, de bare renner og renner. Og hun bare sitter der og stirrer ut i luften, venter på at det skal gå over. Men det går aldri over, det har ikke gått over på to år. To jævla år!
Hvorfor skillet mamma og pappa seg? Hvorfor er jeg tjukk? Hvorfor har jeg en stemme i hodet som sier at jeg skal gå å henge meg? Hvorfor?
"Vennen, kom å prøv denne nydelige kjolen!" Roper mamma fra det store klesrommet til Sara. Mammaen hennes er overfladisk,rik og en kjærring. Det eneste hun bryr seg om er klær, rykter og hvordan Sara ser ut. Sara tripper bort til mammaen sin. "Se på denne flotte kjolen da vennen, den er aldeles nydelig!" Sara bare står der, hun ser ikke engang på kjolen. "Ja, perfekt!" Svarer hun med uengasjert stemme. Også går hun med tunge skritt ut av rommet, beina kjennes ut som stein. Tunge klumper som bare henger der for å plage hu. Plutselig begynner Sara å tenke på at skolen starter snart, om fire dager. Sommerferien har gått ganske fort, selv om hun ikke har gjort spesielt mye.
Sara forsetter å gå rundt i det store huset, på veggene henger de triste bildene med gullramme rundt. Og borte i hjørnet står det noen rosa blomster, moren til Sara elsker rosa, elsker alt som er moderne og nytt. Hver dag drar moren hennes til frisøren for å fikse på håret, så drar hun å fikser neglene, og til slutt massasje. Fordi moren min jobber ikke, hun er så rik at hun ikke trenger det. Vi har sikkert fire sommerhus, en hytte og seks biler. De fleste tror at dette er det perfekte liv, men når man konstant har dårlig selvtillit, har utrolig mye press på seg til å se god ut, og må være skoleflink. Da er det ikke så morsomt å være rik lenger.