"Taylor Prov". (Urettet)
"Hva?!", nesten skrek jeg. Jeg mistet telefonen på gulvet, og sank sammen inntil veggen. Jeg prøvde å ta meg sammen, men tårene presset seg på.
Etter en liten stund tok jeg meg sammen. Jeg løp så fort jeg kunne ut på parkeringsplassen , og til bilen min. Når jeg skulle sette nøkkelen i bildøren, skalv jeg så mye at jeg ikke klarte det. "Skjerp deg", sa jeg gråtkvalt til meg selv. Jeg åpnet døren og satte meg inn. Så begynte jeg å kjøre. Jeg kjørte lang over fartsgrensa, men jeg ga blaffen i det akkurat nå. Jeg må kjappe meg.
Når jeg ankom politistasjonen, gikk jeg rett inn til betjent Buckelberry. Det er pappas kollega. Jeg gikk bort til han, og satte meg med i stolen. "E-er d-d-det sant" spurte jeg han gråtkvalt.
"Dessverre, men ja" nikket han. Han gikk bort til meg og ga meg en stor bamseklem. Jeg begynte å gråte, så jeg gravde hodet mitt i brystet hans.
Etter rundt 1 minutt trakk jeg meg fra han. "Jo, det var en ting. Når jeg fant ut det du veit, fikk jeg et brev. Det står at det er til deg" snufset han, og ga meg brevet. På brevet sto det:
"Vennen hvis du leser dette er nok jeg borte, for alltid. Så det er et par ting jeg må si deg. Jeg elsker deg så mye, og er veldig stolt av deg. Jeg må også si at arven min, alt går til deg. Du får huset, bilene og gården. Jeg håper at alt vil gå bra med deg . Så en siste ting. Jeg har sagt at dette brevet skal du få av Vincent Buckelberry. Jeg håper virkelig at du velger å flytte inn med han. Det er ditt eget valg, men jeg har allerede spurt han om at hvis noe skjer med meg og mamma så skal han ta vare på deg. Så jeg håper virkelig at du velger rett, men uansett hva du velger. Så skal du vite at jeg elsker deg, og vil alltid elske deg"
Ette jeg hadde lest brevet, ble jeg forvirret. Hvordan visste han om noe skulle skje med dem. Vincent må ha sett at jeg var forvirret fordi han spurte "Går det bra?". Jeg bare nikket som svar. Det er bra at jeg får bodd med Vincent og sønnen hans Chris. Det har bare vært dem for en stund, men jeg, pappa, Chris og Vincent har vært bestevenner for så lenge man kan huske. "Men du Vince? Eh, når skal jeg liksom, flytte inn med dere?", spurte jeg han. Jeg hadde endelig klart å roe meg ned. "Jo, du kan vel flytte inn når det passer for deg. Ingen trenger å haste seg, spesielt ikke du. Du har nettop opplevd noe uforglemmelig. Ok?"
• • • • • • •
Dette er min første bok folkens. Jeg håper dere liker den, og vil lese mer. Forresten alle sammen, ha en fantastisk påske🐣
Pls comment & vote.
MVH: HistoriesBy🙈
YOU ARE READING
I'm Not The Same Person
RomanceTaylor Angelina Smith. En sytten år gammel foreldreløs jente. Hun bor i Norge og vet akkurat hva hun vil med fremtiden sin. Men alt forandrer seg da hun opplever noe helt forferdelig. Absolutt alt forandret seg. Hun hadde den perfekte familien, og...
