D var dagen før ballet. Kristoffer hadde tenkt på Eric heile dagen. Han visste hva han måtte gjøre, han bare måtte spør han på ballet. Han bare visste d var d rette å gjøre. Han hadde alt planlagt, han skulle løpe bort til Eric med en gang timen var ferdig og spør ham. Skoleklokka ringte Kristoffer hoppet opp fra stolen og sprang ut døra på klasserommet. Han så etter Eric. Der så han ham og la på sprang. Da han var kommet bort sto han der andpusten og så ned i bakken. Han så opp. Rett inn i øynene til Eric. Kristoffer rødmet. "E vet at ditta e ganske rett på... men vil du gå på ballet me me?" spurte Kristoffer med hjertet i halsen. Eric så rart på ham. Så tok han ut den ene ørepluggen sin fra øret og sa: "ka va d du sa?" Kristoffer sank sammen. Han visste ikke hva han skulle gjøre nå. Nå hadde han ikke nok mot til å si d igjen. "D va ingenting." sa Kristoffer og så ned i bakken. Eric tok ørepluggen inn i øret igjen og gikk mot klasserommet igjen. Kristoffer sto fortsatt i gangen, helt stum...
