Der er den, tenkte Tellus. Se så fin og rød den var. Rødfargen tok pusten fra han, så fantastisk var den. De gigantiske kraterne så ut som store blekk flekker på papir. Den lignet veldig på månen bare at den var rød.
«Whoho!» ropte Marsen entusiastisk og full av glede. «Se på den! Se så vakker den er!» Han så seg rundt. Alt var mørkt. Det eneste unntatt mørke var synet av den runde formen til Mars. Han tenkte tilbake på turen fra månen. På oppskytningen fra det store romsenteret der. På alle menneskene han hadde sagt hade til. Han kunne huske alt som skjedde dagen han dro. Han husket at fargen på veggene i rommet de ventet i før de skulle i raketten var grå. Han husket at lusjen han hadde spist den dagen luktet som brødskiver selv om det var en banan. Han husket til og med at han ikke likte lunsjen sin så godt heller. Men det var fordi bananen var litt råtten.
«Dette er et stort skritt for menneskeheten», husket han Peter Sundenberg hadde han sagt til dem. Peter Sundenberg var sjefen for romsenteret på månen. «Tenk at bare på en alder av 20, kommer dere til å gjøre hva menneske heten har drømt om i titusener av år. Denne dagen, 4. november år 3405, kommer til å gå inn i historien».
YOU ARE READING
Neste stopp: Mars
Science FictionDette er en science fiction fortelling om en astronaut som er på Mars. Men når han er der møter han en vanskelig hindrig. Jeg kommer til å legge ut flere fortellinger på både norsk og engelsk.
