Robin packalen a true friend (NORWEGIAN)

Del 25

heei

her er del 24.

Jeg kryper så nerme han jeg kan. Jeg lukker øynene. Jeg merker at han stryker meg på armen. Han vet akuratt hva han skal gjøre i visse situasjoner. <<bare prøv og sove. Jeg sovner ikke før jeg vet helt sikkert at du sover>> sier hab og kysser meg på kinnet. Jec lukker øynene og sovner etter en stund.

Begravelses dagen

Jeg ser på meg selv i speilet. Jeg er så sliten. Jeg er lei av å gråte, men jeg klarer ikke å la være. Det er den første gangen siden Elias døde at jeg har pyntet meg eller i det hele tatt kledd på meg noe fint. Jeg har bare ligget i sengen og tenkt. Robin har vært her meste parten av tiden. Det er rart å bo i et hus uten Elias. Jeg retter på den svarte kjolen. Jeg drar fingrene mine igjennom håret mitt som henger nedover skuldrene. Jeg ser på meg selv en siste gang i speilet. Jeg går ut av badet og setter meg ned på sengen. Dette er siste farvell. Robin kommer inn på rommet og setter seg ned på huk foran meg. <<Er du klar?>> spør han og ser på meg. <<Ja>> sier jeg og reiser meg opp.

Vi kommer frem til kirkegården. Jeg ser alle menneskene som er der. Alle vennene til Elias er her. Det må være hardt for de, de er så unge. Jeg ser bestemor og bestefar sammen med mamma og pappa. Jeg går bort og klemmer de. De hilser på Robin også. Kanskje ikke det beste stedet og møte han på men. Det er vell bare sånn det er. Vi begynner sakte og trekke oss inn i kirken. Vi sitter på en benk på første rad. Begravelsen begynner. Presten sier mange ord, og leser noen værs ifra bibelen. Men nå er det min tur til å holde tale. Presten ber meg komme opp. Robin kysser hånden min før jeg går opp. Jeg steller meg ved mikrofonen og begynner å snakke.

Jeg husker dagen Elias ble født. Jeg var oss bestemor og bestefar. Jeg husker da jeg så han for første gang. Jeg tenkte at han kom til å ta all oppmerksomheten. Men det gjorde han ikke. Jeg ble så fort glad i han. Og jeg er fortsatt glad i han. Vi kom netopp hjem ifra Hawaii. Da vi var der så følte jeg at jeg virkelig fikk et spesielt forhold til han. Jeg og Robin. kjæresten min tok han med til akvariet, der han fikk sin største drøm oppfylt. Han fikk svømme med haier. Smilet han hadde var helt ubeskrivelig. Det var som om jeg på en måte visste at noe skulle skje med han, så jeg gjorde alt for han. Jeg kommer alltid til å huske han. Jeg kommer alltid til å elske han over alt på jord. Han er i hjertet mitt. Jeg elsker deg bror.

Jeg lar tårene renne, jeg trengte ikke noe ark for å huske hva jeg skulle si. Ordene satt fast i hodet mitt. Jeg legger hodet mitt på skulderen til Robin. Han kysser meg mykt på hodet. tårenne renner heletiden. Jeg håper virkelig at tiden blir bedre. At vi på en måte kunne sørge ferdig å være glade igjen. Men jeg vet at det ikke blir sånn på en liten stund. Jeg tror jeg bare må venne meg til tanken at han er borte. Jeg vet at tiden fremover blir vanneskelig. Men jeg skal klare og komme meg igjennom det. Jeg må bare være positiv.

Det kan henne at det blir litt hopping fremover i historen. Siden det ikke er så mye som skjer. Men jeg håper at dere liker denne delen.

Jeg skal prøve så godt jeg kan med å komme med en del til. Men jeg skal dusje og som dere vet så tar jo den en liten stund. haha. Men jeg skal prøve så godt jeg kan.

-hva synnes du?

Mere?