Sola tippet over fjellene i det fjerne. Hodet mitt dunket og det føltes som om jeg var blitt forkjølet. Gatelysene var skrudd av og alle festglade mennesker og meg var på vei hjem.Natta hadde vært lang og intens, fulle folk som lo og sang. Andre hang over hverandre og drev med noe som skulle minne om klining, men det så mer ut som at de skulle sluke hverandre. Jeg hadde stått midt oppi alt, helt edru og bare sett på. Alle vennene mine var der, egentlig hadde jeg trodd det skulle bli en hyggelig sammenkomst med bare noen få venner, men da stede ble fylt av fulle og høylytte ungdommer ved midnatt kjente jeg at det kanskje var på tide å komme seg bort.
Jeg hadde ikke fortalt foreldrene mine om hvor jeg var og ønsket ikke å havne i noe trøbbel, om politiet skulle dukke opp. Mamma hadde en uskrevet regel om at man skulle være inne før ett, og den skulle følges hvis ikke fikk du problemer. En telefon fra politiet om at den lille uskyldige jenta deres satt på glattcella fordi hun hadde festet, og bråkt så naboene måtte ringe å klage ville ikke gjøre situasjonen mye bedre.
Jeg hadde pakket baggen min og hang den over skuldra og vinket til Alex som stod i hjørnet og snakket med to jenter. Han nikket og la den venstre handa over den høyre, en hilsen vi hadde sendt hverandre siden vi var små. Vi hadde trodd at det var måten å lage fugler i et skyggeteater, og nå var det blitt vårt eget hemmelige tegn. Jeg sendte fuglen tilbake og snudde meg for å gå.
Lukten av røyk og alkohol hang tungt i luften og jeg kjente at det å gå ville nok være det rette valget. En hånd falt tungt på skulderen min og da jeg snudde meg kunne jeg sverge på at jeg smakte røyken han nettopp hadde stumpet i asfalten bak seg.
«Så du skal bare dra?» Han stotret litt og slet med å holde seg på bena.
«Hadde ikke tenkt å bli akkurat.» Jeg dro baggen lenger opp og nærmere nakken.
«Hva hadde du tenkt da?» Øynene var blanke og pupillene var noe utvidet, et tegn på at han kunne ha brukt andre rusmidler enn bare alkohol.
«Hjem, spise pizza eller sove.» Jeg sa det som om det var et spørsmål han måtte svare på.
«Jeg kunne godt tenke meg et stykke pizza eller to.» Kommentaren hans fikk meg til å trekke litt på smilebåndene, han svarte på spørsmålet.
Han så på meg og så på mobilen. «Jeg ringer nå for å bestille.»
Jeg så han taste ett nummer for så å slette det noen ganger, og til slutt klarte jeg ikke mer.
«La meg.»
Han ga meg mobilen og jeg ringte. Det tok kun to ring før jeg kom igjennom.
«Jeg fikk ikke navnet ditt.» Han strakk ut hånden for å hilse.
Jeg tok tak i en klam hånd. «Joy, som det engelske ordet for glede, og du?»
«Jonas, som de norske ordene for; et veldig kjedelig navn sammenlignet med ditt.»
Jeg lo og så et glimt i øyet hans.
Det mørke blonde håret var klistret langs ansiktet på grunn av svetten fra all dansingen. Øynene var grønne og lyste opp da jeg sa jeg ville danse mer. Da vi hadde spist ferdig overtalte Jonas meg til å bli, ham fikk meg virkelig til å løse opp litt. Han sa at om jeg dro nå måtte han bli med meg hjem, noe foreldrene mine ikke ville like. Det var noe ved han, noe jeg ikke viste, noe jeg ikke kunne forklare.«HEI!» En høy stemme skar igjennom musikken. Kroppen min spant rundt som i en del av dansen. En politibetjent sto foran hele mengden.
«Vi har fått inn en del naboklager og ønsker derfor at dere kommer dere bort fra område umiddelbart.» Alle stirret tomt på den unge betjenten som stod der med armene i kryss.
YOU ARE READING
AM
Romance"Jeg er ung, uvitende og villig til å forsøke, men jeg vil trenge tid. Kan jeg få det?" "Det å være ung handler om å utfordre seg selv. " Joy lever et trygt liv sammen med familien, hun ønsker ikke å havne i trøbbel, men hun blir fristet til å gjøre...