10 april
Han kommer langsomt bort til meg. Jeg trekker meg raskere og raskere unna hver gang han tar ett nytt skritt. Øynene hans lyser opp av sinne, klemmer hånda hardt til en stor knyttneve. Jeg snur meg raskt og begynner å løpe. "Vent, ikke løp!" skriker han etter meg! Jeg løp ut av skolebygningen og ut på basketballbanen.
9 april
Jeg våknet opp av at mamma skrek at skolen begynner om en halvtime. Jeg klarer alltid å ordne meg innen en halvtime. Jeg legger på litt sminke, finner frem noen fine klær og pusser tenna. "Du begynner om 10 minutter? Nå må du kjappe deg litt!" Skriker mamma.
Jeg løper ned trappa og griper tak i ett stort grønt eple. "Hade!" Roper jeg mens jeg smeller døra. jeg løper oppover bakken og ringer på carmen. "Hun er ikke her, hun har dratt på skolen" svarer faren hennes.
Jeg går nedover trappen, roper hade og løper oppover mot skolen. "Faen! Jeg begynner om ett minutt" jeg kommer aldri til å rekke det. Så jeg stopper opp å går oppover. Jeg vil jo ikke ha svetteringer under i armhulen.
Når jeg da har kommet opp, møter jeg på Jonas. ja, han er kjæresten min. "Hei søta, er du litt forsen idag også?" Spør Jonas meg. "Ja, er vel det. La oss gå inn sammen nå" vi går innover mot skoleplassen og kysser. Jeg og Jonas går ikke i samme klasse, noe som er utrolig kjipt egentlig. Vi går fra hverandre mens vi sender hverandre slengkyss.
Jeg er inne i gangen og tar av meg på føttene og jakka. Jeg går inn i klasserommet, der står frøken ganske morsk egentlig. "Du er sen, har du en god grunn for at jeg ikke skal sette en anmerkning på deg?" Spør læreren meg. Jeg har jo egentlig ikke noen god grunn. "Katten min døde, jeg skulle ta farvel med den. Den døde langsomt inn inatt. Jeg er så fryktelig lei meg!"Svarer jeg.
Jeg har jo egentlig ikke noen katt, men mamma sier at jeg ikke skal ha flere anmerkninger, så jeg må bare lyve. "Du har jo ingen katt, Sara?" Roper Piper ut. Er det mulig? Jeg hadde lurt læreren og nå skal Piper avslører meg! "Er det sant det Piper sier?" Sier læreren mens hun ser utrolig bitter på meg. "Nei, ehm, jeg fikk katten for to dager siden. Men den fikk dessverre kreft så den døde inatt" svarer jeg mens jeg ser ned i bakken. Jeg setter meg ned ved siden av Carmen.
Etter skoledagen stopper en gutt meg bakfra. Han prikker meg på ryggen. Det er selveste David! Han er skolens kjekkeste og mest handsome gutt. "Jeg trenger hjelp med en matteoppgave, og jeg har hørt at du har klart den, vil du hjelpe meg?" Sier David. Jeg står i ett minutt kanskje og bare stivner. Jeg legger ikke merke til at Jonas står å ser på. "Ja, det kan jeg! Vi kan dra hjem til meg." Svarer jeg han. Han kommer sakte mot meg og gir meg en utrolig god klem.
Vi går hjemover mot meg og snakker om alt og ingenting. Jonas er også med, han gjemmer seg bak trærne i skogen. Jeg som er helt i øyene til David legger ikke merke til det.
Vi hadde gått ganske langt og var endelig hjemme.
Vi setter oss ved kjøkkenbordet og begynner og diskutere oppgaven. Da jeg plutselig ser at han har løst den i boka si? "Du har jo løst oppgaven David?" Spør jeg han, mens jeg sitter og vipper på stolen. "..jaa, jeg ville bare treffe deg egentlig" svarer David.
Han kommer nærmere mot meg og kysser meg.
Jonas står i vinduet og ser ALT. Jeg kan egentlig ikke la være å ikke kysse han, jeg har vært betatt av han helt siden jeg begynte på skolen. Det var et langt og utrolig deilig kyss. Jeg griper tak i hodet hans og vi kysser lengre. David er sammen med Piper, hun er mye mer penere enn meg, så jeg skjønner meg ikke helt på David.
"Du er utrolig flink til å kysse, Sara" sier David mens han biter seg selv i leppa.
"Bedre enn Piper?" David ler "ja, det er du faktisk"
Etter at David dro, la jeg merke til at Jonas stod i vinduet. Jeg løper ut og drar han i hånda, han er på vei til å løpe. "Hvafaen er det du driver med? Spionerer på meg?" Roper jeg på han. "Det er vel kanskje jeg som skal si hvafaen er det du driver med? Du KYSSA han!" Roper han tilbake. Når jeg tenker meg om, så kyssa jeg han faktisk.
Han drar hånda si tilbake, og går.
Når jeg ikke ser han mer, går jeg inn. Jeg setter på vann og lager kakao. Jeg setter meg ned i sofaen og depper. Hvorfor måtte jeg kysse han? Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle være utro!
Jeg vet ikke helt hvem jeg liker. Jeg er utrolig glad i Jonas, men jeg tror jeg er litt mer glad i David. Hver gang jeg møter han, kiler det i magen. Øynene mine lyser opp og jeg klarer ikke å stå stille.
10 april
Jeg våkner av at jeg ikke føler meg helt bra. Men siden det er en viktig prøve idag, tvinger mamma meg til å dra på skolen. "Opp og hopp! Prøve idag" roper hun. Hun drar av meg dyna og drar opp rullgardina. Jeg orker egentlig ikke, men drar allikavel.
På skolen går jeg forbi Jonas. Han er i skapet sitt og drar ut bilder han har hengt opp av meg mens vi kysser. Jeg får en stor klump i magen, men går videre.
Jeg møter på David i gangen, han blunker til meg. Jeg gjør ingenting tilbake. Jeg bare står der.
Etter en utrolig lang skoledag med den utroligeee viktige prøven, er jeg helt utslitt. Jeg er på vei til skapet mitt for å hente veska mi, da jeg plutselig hører noen tramper veldig hardt bak meg. Selvfølgelig snur jeg meg for å se hvilken tulling som går så rart.
Da jeg ser det er Jonas.
Han ser utrolig sint ut, og han går mot min retning. Jeg er redd.
Han kommer langsomt bort til meg. Jeg trekker meg raskere og raskere unna hver gang han tar ett nytt skritt. Øynene hans lyser opp av sinne, klemmer hånda hardt til en stor knyttneve. Jeg snur meg raskt og begynner å løpe. "Vent, ikke løp!" skriker han etter meg! Jeg løp ut av skolebygningen og ut på basketballbanen.
"Hvor faen er David!? Jeg skal faen meg banke han!" Skriker han mens han løper etter meg.
Jeg er redd.
"Jeg vet ikke hvor David er!" Skriker jeg tilbake. Jonas løper fortsatt ennå etter meg. Jeg faller i en rot som stikker opp fra bakken. Jeg fikk hull i buksa og stort skrubbsår i hodet og på knærne.
Jonas går sakt bortover mot meg. "Din hore" han tar sin enorme knyttneve opp og slår den drithardt i fjeset mitt. "Auu" skriker jeg. Han sparker meg flere ganger i magen og på bena. Etterhvert løper han.
Jeg ligger igjen i skogen. Det er kaldt. Kroppen min verker. Jeg vil hjem. Men jeg klarer ikke å røre på meg.
Et kvarter ca har gått. Jeg ligger ennå i skogen. Da jeg plutselig hører carmen sin stemme. "Carmen!!! Hjelp" skriker jeg i håp om at hun skal høre meg.
