Jakten på livet

Del 1: Livet er som det er

-Pappa du må kjøre meg til skolen nå. roper jeg fra soverommet mitt. Ingen svarer, jeg roper igjen men høyere denne gangen, men ingen svarer.
Jeg går forsiktig inn i stua, der ligger pappa sovende i sofan. På bordet står det mange tomme flasker vin og tomme ølbokser.
Jeg sukker irritert, og ringer farmor. Hun kommer fort, og kjører meg til skolen. Jeg er 10 min for sen, som vanlig. Jeg kommer inn i klasserommet, alle står og fniser. Den mest populære jenta i klassen, Tiril står og ser på meg med de frekke, stygge, brune øynene sine. De øynene der har gjort mer skade enn ordene hennes.
Læreren(Frøken Himster) reiser seg sakte å ser på meg, øynene er sinte som aldri før. Jeg skjelver så pulten rister. Hun åpner munnen sin, og sier "Siri bli med meg, vi skal på kontoret mitt."
Jeg reiser meg opp og går forsiktig mot døra. Frøken Himster viser vei, hun går ned en trapp og følger meg inn en dør. Der er det et lite kontor, like lite som en bod.
-Siri, idag kom du for sent igjen. Nå har dette hendt flere ganger på rad. Jeg tror foreldrene dine bør vite dette, så jeg sender melding til de etter skolen.
-De kommer ikke til å bry seg uansett, hvisker jeg.
-Hva sa du, spurte Frøken Himster.
-ingenting, svarte jeg tilbake.

Når jeg kommer hjem igjen har pappa besøk av mange folk. De drikker og ler så høyt at jeg tror trommehinnene mine sprekker. Jeg går inn i stua og roper "Pappa jeg går ut en tur." Jeg hører en rar stemme svare tilbake: "Jada."

Jeg springer ned trappa, og løper ut døra. -Jeg ønsker mamma og pappa kunne slutte å drikke så mye, sier jeg inni meg. Jeg går bort til parken, legger meg ned i det fuktige gresset og ser på skyene.
Plutselig hører jeg mammas stemme, jeg ser brått opp og snur meg rundt. Tilslutt seg jeg mamma med en annen mann. De snakker sammen, jeg ser de ler og smiler. Mannen kysser mamma på skinnet. Jeg ser mamma blir glad. Det ligner på en mann jeg har sett før, men husker ikke hvor jeg kan ha sett det fjeset.
-Ja selfølgelig, det er jo mannen som jobber i kirka. Han som hadde gudstjenesten på skolen, det var rett før Jul i fjor.
Han var veldig hyggelig, hadde mørkebrunt hår, litt skjegg, og lysebrune øyner.
Jeg ser han holder rundt mamma, hun smiler. Det er lenge siden jeg har sett mamma smile. Jeg får en god følelse i magen. Jeg smiler, vi skal bli en lykkelig framilie.

Del 2 kommer snart. Historien er ikke slutt ;)
Håper dere likte del 1.