Louise's POV:
«Nå er jeg utrolig lei av å flytte rundt bare fordi pappa ikke vil være i nærheten av mamma!»
Jeg står å snakker med broren min Benjamin mens han pakker ut. Jeg er lei av det! Han går på 2 videregående og jeg i 1 men han ser ut til å ta alt dette helt fint.«Du det er ikke noe spess Luise»
«Jo! Herregud, det er det! Jeg har mistet så utrolig mange venner og jeg måtte reise fra Simon for alt dette! Hadde mamma og pappa bare vært sammen fortsatt så ville jeg hatt et helt nydelig liv men nei da, de måtte skille seg!»
«Luise! Venner får du nye av, Simon og du slo opp og du kan ikke skylle på mamma og pappa! Det er ikke deres feil at de ikke var riktige for hverandre! Gå å pakk ut, du skal på skolen i morra.»
Noen ganger følte jeg at det var Benjamin som var faren min, fordi pappa var alltid på jobb eller så var han ute med venner. I det jeg begynner å pakke ut kommer pappa helt panisk inn på rommet mitt.
«Luise!»«Emmm, ja?»
«Du må ikke bare stikke av sånn!!!»
Jeg skjønte helt klart at han hadde drukket. Han pleide å være en hyggelig fyr men når han hadde drukket så leita han etter oss for så å kjefte på oss, uten at vi vet horfor.
__________________________________Sandra's POV:
Det høres ut som vi har fått nye naboer igjen. Det er helt utrolig bråkete og jeg har vanskelig for å bare ligge å lese. Jeg lurer på om jeg bare burde gå bort å presentere meg og spørre om de trenger noe hjelp.
Jeg ser på klokka.
Den er 22.58.
Jeg vet ikke om det er så lurt, men for alt jeg vet så kan det jo være folk som prøver å sove og som blir helt gale av dette bråket. Jeg tar å satser, hva har jeg å tape?«Hei jeg heter Sandra» sier jeg til ei jente med langt brunt hår og utrolig fine grønn/blå øyne.
«Luise»
«Er dere nye her eller har dere bare flytta fra et av husene nedi gata?»
«Nei vi er nye. Vi flytta fra California og ut hit.»
«Jeg tror dere kommer til å like dere her i Australia. Har dere noen gang vært hær?»
«Nei jeg har bare hørt en del om Australia. Er det sant at man kan ha kenguru til kjæledyr?»
«Ja det er sant men du har den ikke akkurat i huset da»
Begge ler. Det virker som om vi er ganske like.
«Luise!»
«Hva nå?»
«Du må komme, pappa sier at alle skal legge seg så vi ikke gjør naboene sinte og slik at vi får nok søvn før skolen i morra.»
«Jada, jeg kommer»
«Hvem var det» jeg var veldig nysgjerrig, han var veeeeeeeldig kjekk.
«Det var broren min Benjamin ,han går i 2»
«Og du går i 1?»
«Ja»
«Da regner jeg med at vi treffes i morra. Skal vi gå til skolen sammen?»
«Ja, jeg kunne trenge en som forklarte veien, ses da»
«Ses»
Jeg gikk tilbake til rommet mitt og la meg. Hun var en veldig hyggelig person jeg godt kunne blitt bedre kjent med.
YOU ARE READING
Livet i skyggen
RomanceLuise (16) har slått seg til ro når de endelig har funnet et sted hvor de kan slappe av. De har flyttet så mange ganger det siste året at hun ikke kan se forskjell på stedene. _______________________________ Denne handler om ei jente som aldri finne...