SOM JORD OG LUFT

Del 1 –det første møtet.

Jeg våkner brått av et brøl. Det kommer uten fra. Jeg går ut på den lille grenen som jeg bruker som veranda, for å se hva som skjer. Da jeg ser opp, ser jeg Cloud, dragen min. Hun flyr rett forbi meg, før hun snur og lander på bakken. Jeg springer bortover grenene som fører ned til bakken. Jeg tar tak i buen og slenger pilkoggeret over ryggen.

«Hei Cloud! Jeg skulle akkurat til å rope på deg!» Jeg stryker Cloud over hodet. «Hei! Hvor skal du hen?» Det er storebroren min, Jupiter. «Jeg skal bare ut på en tur med Cloud, hva ellers?» Jeg er møkk lei av nysgjerrig heten hans! Jupiter snyr ryggen til meg og går inn på rommet sitt igjen. Endelig! Nå kan jeg være i fred igjen.

Jeg setter meg opp på Cloud, og gir henne beskjed om hvor vi skal. Hun kjenner skogen bedre enn noen andre jeg kjenner! Jeg har tenkt meg til lysningen, hvor det alltid går an å finne noen fra de andre rasene.

***

Det har vært en stor konflikt mellom de tre rasene i lang tid, og det blir ikke bedre med årene. Det finnes tre raser, det er vår rase vin & is, de med store runde ører, ild og de med litt små runde hårete ører som er jord folket. Vår rase lever i trærne over bakken. De med runde store ører lever høyt oppe i fjellene, og de med de runde og hårete ørene lever flere kilometer under jorden, og det sies at de ikke har noe særlig med lys heller.

***

Jeg og Cloud trasker av gåre. For å nå frem til lysningen, må du gå gjennom vindskogen, som min rase bor i. Vi bor innerst i skogen, og det tar en god stund før du kommer ut til lysningen. Jeg skulle ønske at det gikk noen ved siden av meg akkurat nå, fordi nå kommer vi inn i gamle byen til vind & is folket. Det er en stor og forlatt del av skogen som ingen vil oppholde seg lenge i. Jeg pleier alltid å synge når jeg går gjennom denne delen av skogen, men i dag føler jeg ikke noe for det.

Når vi er kommet til enden av skogen, stopper vi opp og ser oss omkring. Jeg liker ikke å møte på en voksen person fra de andre rasene, fordi det ikke er så hyggelig å bli sendt hjem igjen ... Plutselig rykker Cloud til, og gjør seg klar til å fly. Hun stirrer rett på noe som står midt i lysningen. Det er en jente, og hun sitter på en drage.

Jenta har på seg en helt vanlig mørkegrønn genser med lysegråe panserplater på skuldrene og sidene. Hun har på seg en grå tights og svarte støvelletter. Hun er ganske skitten, så jeg skjønner at hun er et av jordfolkene. Ørene hennes bøyer seg med vinden, og håret er klippet kort. Hun er veldig blek, så det brune håret blir en sterk kontrast mot det bleke ansiktet. Jeg skal akkurat til å snu, da jeg plutselig merker at hun stirrer på meg ...

«Hei, Du!» Roper hun til meg. Jeg blir litt usikker, men jeg svarer.

«Hei!» Jeg ser på jenta, og venter på at hun skal gjøre noe.

«Du vet at vi er på kampmark, ikke et prinsesseball.» Hun humrer for seg selv. Jeg skjønner ikke hva som er så morsomt med det ...

«Hvorfor sier du det?» Spør jeg henne. Hun rister svakt på hodet før hun svarer.

«Nok prating, tid for handling!» Roper hun brått. Jeg begynner å bli veldig usikker på hvordan dette kommer til å utvikle seg, men jeg er glad for at jeg har buen min her! Jeg begynner som smått å gjøre klar buen min, og gir beskjed til Cloud om at hun skal være klar til å fly hvis jeg gir beskjed. Jeg strekker meg etter et blad som er foran meg for å finne siktet uten at hun merker det. Jeg har handen klar på buen, og er klar til å skyte hvis det skjer noe.

Jeg merker at Cloud spenner musklene enda mer, og jeg skjønner at det kommer til å skje noe, men jeg vet ikke hva. Jentas drage åpner munnen, og før jeg vet ordet av det, kommer det en grønn kule i full fart mot oss. Jeg kjenner at Cloud gjør seg klar til å hoppe, og gjør klar pilen. Da Cloud hopper, skyter jeg et perfekt skudd mot jenta. Når vi lander, ser jeg at jenta holder frem skjoldet sitt, og jeg ser at pilen fyker rett over engen og treffer et tre. Jeg ser at jenta gir en beskjed til dragen, og den begynner å bevege seg fort mot meg. Jeg smekker med tungen, og Cloud fyker opp i været. Jeg rekker akkurat å se at jenta hopper opp i luften, men jeg tror ikke at hun når oss. Jeg ser et grønt skjær, før jeg hører et lite grynt fra Cloud. Hun vingler litt før hun finner balansen igjen. Vi mistet en del fart når Cloud ble skutt, men den finner vi fort tilbake.