LIFE IS ALWAYS TO HARD

Det værste som kan skje

Brooklyn's pov

Jeg våknet som vanlig med Did sine armer beskyttende rundt meg. Når jeg tenker meg om forandret han seg ganske så fort fra *badboy* til *ikke så veldig badboy nå*

Han forandret seg for meg.

Det er positivt, er det ikke?
*************
Ti minutter senere er både jeg og dovendyret på veg til skolen. Vi ler og tuller hele vegen. Plutselig er vi på skolen, vi går hånd i hånd inn mot skolen. Vi får fortsatt noen som stirrer og hvisker, mens vi går forbi. Didrik bare husker dem vekk, og det blir redde og trekker seg unna.
"BROOKLYN ANNABELLE BRIEN" Skriker en jentestemme så satans høyt at til og med du folka i verdensrommet hadde hørt ho. Jeg snur meg og ser Sky som kommer løpende mot meg. Didrik bare ler og rister på hode. Med et drar Sky meg fra Did og sier at hun må bare snakke med meg om noe sykt viktig.
"Sky hva er det nå?" Sier jeg lattermildt, men legger på med et surt fjes at jeg ikke i de hele tatt liker at hun sier HELE navnet mitt. Hun bare ler og sier at det er bare så forbanna's viktig. Jeg bare ler med og sier at hun må få søren sagt det snart.
"Så hva er det?" Maser jeg for tredje gang, oppgitt.
"Jeg MÅ vise deg et bilde" Sier hun og legger ekstra trykk på "må". Hun tar opp telefonen sin og snur den mot meg, jeg gisper og alt blir litt tåkete for meg.
************
Hvorfor skulle det skje?
Hvorfor, hvorfor?
Det lurer jeg på...
Hvorfor i det hele tatt gidder folk å være så skittene?
Først er hun bestevennen min på det gamle skolen.
Så flytter hun.
Så flytter jeg.
Men vi ender opp på samme sted.
Egt ble jeg overlykkelig for å møte henne igjen.
Men, men alt går ikke min veg, for å si det sånn.
Hun vende ryggen mot meg.
Med engang hun så meg.
Som om jeg aldri kjente henne.
Plutselig var hun fienden min.
Hun er den mest populære og skitten person på skolen.
Alle vil være med henne.
Eller utenom min gjeng da.
Ingen tørr å si imot ho.
Ingen tørr ikke se på henne.
Redde for å bli hennes neste offeret som blir skjelt ut foran hele skolen.
Hater hun noen, blir den persone hatet av "alle" på skolen.
Sånn er liksom mønsteret.
----------
Jeg føler meg tom.
Forlatt.
Elsket.
Men.
Også.
Ensom.
Er dette slutten på det hele vi hadde sammen?
Håper han gutten.
Han gutten jeg falt for ved første blikk.
Den gutten.
Jeg prøvde å holde meg unna.
Den gutten som kapret hjerte mitt.
Litt for lett.
Vil den gutten...
Forstå at det er falskt?
Dette er vel egt ikke så big deal, om bare at han gutten stoler på meg.
Det burde han vel egt gjøre.
Han er jo.
Kjæresten.
Min.
Bare min!
Den gutten som du ser sammen med den jenta.
Den jenta er meg.
Den gutten er Didrik.
Den jenta som kan.
Kan.
Forårsake en misforståelse.
Er.
Min.
Eks- bestevenn.
Emma.

**********
Denne delen var veldig kort, bare på 500 ord.
Men det er fordi jeg ville stoppe på en sånn spenning😂 Så jeg skal lage neste del nå, så den blir liggende upublisert på denne boka.
Helt til det blir to votes på denne delen.
Og forresten, forrige del fikk jeg to votes.
Jeg ble kjempe, da mener jeg kjempeglad.
For at noen hadde tatt seg tid til å trykke på liker-knappen! Så tusen hjertelig takk!❤️❤️