Brooklyn's pov.
"Få se nærmere" Sier jeg, mens jeg napper telefonen ut av hendene til Sky. "Det kan ikke være sant"
"Unnskyld på dine vegne. Bare forklar det til Didrik før ham se det selv." Sier Sky til meg.
Jeg ser enda nærmere på bilde.
Et bilde av meg og eks- kjæresten min på den gamle skolen som kysser. Og gjett hvem som har lagt det ut?
Ja, nemlig Emma. Min eks- bestevenn.
Før på den gamle skolen var vi jo bestevenner, da jeg var sammen med Henrik. (Han på bilde)
Da tok hun masse, masse bilder av oss når vi kyssa og sånn.
Å etter vi slo opp, sverget Emma at hun hadde slettet ALLE bildene når vi kyssa og sånn.
Men, men her var et av bildene som vi kyssa på, lagt ut.
Av.
Emma.
Og i tillegg sto den en tekst under.Stakkars, stakkars Didrik.
Har Brooklyn, funnet seg en ny?
Hun er ikke verdt uansett Didrik. ( Så hadde hun tagget navnet hans)
Hun den jævla stygge grisen og hora.
Er ingenting.
Det er bare å komme til meg, kyss og klem Emma.Et ord: ÆSJ!
"Kyss og klem?" Liksom...
Ler så jeg dørrrrrr.....
"Jeg må bare snakke med Didrik" Sier jeg mot Sky og gir henne en kjapp klem. "Takk for at du viste det til meg" Roper jeg, mens jeg løper mot gjengen der Didrik er.
Jeg går sakte mot han, og håper virkelig at han ikke har sett bilde. Didrik har allerede snudd seg og er på vei mot meg.
Han ser ikke så blid ut, jeg begynner å skjelve litt der jeg går. Han kommer helt inntil meg og tar opp telefonen sin.
"Kan du forklare dette?" Sier han, ganske så surt.
"Ehh.. altså det er ikke fake. Me.." Mer rekker jeg ikke å si før han avbryter meg. "Så DET ER SANT?" Nesten skriker han til meg, men heldigvis så lavt at ikke medelever fikk det med seg. "Hvorfor stolte jeg på d.." "Jamen la meg få snakke da" Avbryter jeg han tilbake, rimelig sur.
"Det er et bilde fra den gamle skolen min. Den gangen hadde jeg en kjæreste som het Henrik."
"Hvorfor har du aldri sagt det da? Møter du han i smug eller?" Gauler han. Han blir illsint og stormer vekk fra meg.
Han har en veldig stor tendens til å bli litt fort sinna.
Jeg løper mot han, men han avviser meg på det høyeste.
Jeg gir opp og stopper. "Viss du fortsetter å gå nå, er det slutt! " Hyler jeg.
Han snur seg mot meg, men fortsatt ganske langt ifra meg da.
"JAVEL" Skriker han tilbake og vender ryggen å går vekk.
Jeg bryter ut i tårer og faller langsomt ned mot bakken.
Hvorfor så jeg det?
Er jeg helt skutt i hue, eller?!
Hvorfor skjedde det?
Jeg som elsker han så høyt.
Å, jeg er så dum?
Er det i det hele tatt mulig?
Ja, for det skjedde akkurat. Sier en stemme i hode mitt.
Alt er din feil. Sier stemmen igjen.Plutselig hører jeg noen komme løpende mot meg.
Jeg ser opp med tårevåte øyne. Det er da jeg ser Aiden.
Min bestevenn.
Han hadde tatt fri fra skolen en uke, for å så reise på ferie.
Jeg stabler meg opp på beina, med hjelp fra Aiden.
Jeg gir han en mega stor klem. Jeg graver meg inn i halsgropen hans og gråter stille. Han vugger meg sakte fram og tilbake. Så hvisker han sånn "hyssjj.. det går så bra"
Åh... jeg bare elsker han.
Ja, men som venn da.
"Jeg har savnet deg så jævli, Brook" Sier Aiden og smiler smått mot meg.
"Jeg har savnet det jævli mye også" Sier jeg, mens jeg ler litt. Han ler tilbake, og trekker med enda mer tettere inntil seg- om det i det hele tatt er mulig.
Han stryker meg forsiktig på håret.
Jeg driter i om det ringte inn for lenge siden.
"Hvor ble det av Sky?" Lurte jeg på, med trist stemme.
Han svarte bare med at han hadde sett hun ved inngangen, mitt i en klineaksjon- med en gutt selvfølgelig.
"Hva sier du til at vi reiser hjem til meg og ser en film? Så viss du vil så kan du forklare hva som har skjedd?"
Jeg nikker og smiler svakt. Det med at vi skal nå skulke skolen, driter jeg i. Aiden trekker seg fra meg, og tar meg i hånden.
Så går vi i retning mot bilen hans. Ganske kul bil faktisk, men jeg er ikke noe bil ekspert- så jeg vet ikke hvilken type det er. Det eneste jeg vet er at den er svart, hehe.
Aiden åpner bildøren for meg, og jeg prøver å smile takknemlig. Han går over på sin side og setter seg inn.
Vi trer på oss sikkerhetsbeltene før Aiden rygger ut av plassen sin. Så er vi on the road.
"Så.. hvordan går det med deg egt?" (Egt= egentlig) Spør jeg etter en lang stillhet. Men stillhet med han er bare veldig avslappende.
"Det går faktisk ganske bra, men savna deg noe jævli da" Sier han med trykk på "jævli". Jeg kikkker mot han.
"Savna du ikke Sky?" Plumpet det ut av munnen min.
Hvorfor så jeg det?! Erre mulig!?
"Joda, men jeg føler at jeg liksom har fått ett mye sterkere båndet med deg liksom. My best friend foreverrrr" Sier han og synger det siste. Han smiler mot meg, men bare sånn innimellom. Han kjører jo bilen i tillegg. Jeg ler og kommenterer. "Så søtt!"
Men blir med ett, trist igjen. Han tar den ene hånden sin og kiler meg på magen.
Jeg hyler ut i latter og strever med å få sagt slutt. Men det er litt funny da. "A.... i...en.... s....tt... ooo... ppp" Prøver jeg og si, mens jeg hyler enda mer av latter selvfølgelig. Han bare flirer og ler, men stopper etterhvert. På et blunk er vi framme hos Aiden. Jeg går sakte- fort ut av bilen, før Aiden rekker å være gentleman. Men han tar meg allikavel i hånda. Så da går vi da, hånd i hånd opp mot inngangs døra. Det knaser i det vi går bortover på den grusete gårdsplassen. Aiden åpner den hvite dobbeldøra som fører inn til huset hans.
Jeg har jo hvert her før, men jeg tenker det samme hver gang. Jævla stort hus de har! Jeg slenger sekken på bakken og tar av meg skoa mine. Plutselig kommer jeg til å tenke på Didrik igjen. Ååå.. som jeg savner han. Uten at jeg merker det, begynner det å renne tårer nedover kinnene mine, og etterhvert gråter jeg lydløst. Aiden hadde fått av seg skoene, og kom bort til meg. Han tok tak i meg og dro meg helt inntil han. "Hysjj... det går bra" Så han, mens han vugger meg litt fram og tilbake. Akkurat som på skolen. Jeg som hadde hatt det så gøy i bilen med Aiden? Hvordan klarte jeg å glemme Didrik så fort? Er det vanlig? Tror ikke det...
Aiden tar takk i meg og bærer meg i brudestilling, inn mot en plass. Jeg ser ikke så mye, siden jeg er begravd i brystet hans. Han setter seg ned på sofaen og jeg ligger på fanget hans. "Har du lyst å snakke om det?" Spør han prøvende.
Jeg strekker litt på meg og setter meg ved siden av han.
"Det startet egt med at jeg ble sammen Didrik" Sier jeg.
Jeg tar et dypt åndedrag.
Så begynner jeg å fortelle nesten alt vi gjorde og hvordan vi hadde det. Og hva jeg så, og hva han sa i dag. Å bilde viste jeg Aiden også. Etter jeg er ferdig, braker jeg ut i tårer igjen.
Han klemmer meg for fjerde gang eller noe.
"Alt er min feil" Mumler jeg inni klemmen.
"NEINEI, det er ikke din feil Brooklyn. Det var bare han som overreagerte, og når han får roet seg ned, kommer han sikkert tilbake til deg. Så kan du forklare det helt klart for han." Sier han med med medfølelse. "Jeg syntes du er tøff jeg" Han smiler mot meg. Jeg ser opp mot han, "Takk det var snilt sagt" Smiler jeg og ler litt igjen. Ham ler med han også. Så da blir vi liggende i sofaen leende.
"Det er en god bestevenn, og takk for all støtten" Smiler jeg lot han og gir han enda en klem. Han klemmer tilbake og sier. "Du er min bestevenn jo!" Han flirer og gliser. Jeg ler og smiler.
**********
"Vi tar denne!" Han gliser mot meg.
"NEI IKKE SKREKKFILM" Lerhyler jeg.
For han VET at jeg hater skrekkfilmer, den gutten ass.
"Da er jeg sikra kroppskontakt" Flirer han.
Jeg ler og slår han på magen. Han faker at han får sykt vondt og legger seg ned på sofaen, med hode i fanget mitt.
Jeg studerer han, han er egt ganske kjekk.
Ånei, ikke bli forelska igjen da, Brooklyn.
Dette er så vanskelig å forstå, følelser her og følelser der.
Jeg stryker han på kinnet, mens jeg presser inn noen tårer.
Jeg blir plutselig enda mer lei for det med Didrik.
"Skal vi se filmen?" Spør jeg, for å ikke begynne å grine en gang til. Han reiser seg opp og begynner å fikse filmen.
Etter han er ferdig med å ordne filmen, smiler han og sier at han skal ordne noe cola og sånn. Etter en stund reiser jeg meg opp å går inn til han. Jeg skimter han på det hvite kjøkkenet akkurat i en kamp mot å få med alle glassene, bollene og colaflaska. Jeg går lengre inn i rommet.
"Trenger du hjelp?" Spør jeg og smiler. Han smiler et klossete smil og svarer at det går veldig bra. Jeg flirer og lener meg inntil dørkarmen.Aiden's pov.
Hun lener seg inntil dørkarmen. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig tent nær hun gjør sånt. Eller jeg blir vel tent av henne hele tiden. Ehh...
Jeg må sette alle tingene det på benken igjen, ellers hadde jeg mistet alt på bakken. Hun kommer mot meg.
"Jeg skal hjelpe deg jeg" Sier hun og ler sin søte latter. Ååå... hun er så pen. Jeg må jo svare henne.
Jeg ler av meg selv, "Ja takk" Sier jeg og ler enda mer.
Hun tar glassene og potetgullet, og jeg tar colaen og sjokoladen. Så går vi inn til stuen. Vi setter oss i den gråe sofaen. Jeg setter meg nesten midt i sofaen, og hun nesten helt inntil meg. Jeg hadde allerede slått av lysene, og satt på play. Dette var faktisk littegrann skummelt. Plutselig midt i filmen kommer det noe grusomt, Brook hyler til og graver seg inn i armekroken min. Jeg blir litt redd selv, jeg som ikke er redd for sånne filmer. Resten av filmen kikker vi mer på hverandre enn filmen. Jeg stryker Brook nedover ryggen. Jeg blir veldig tent av at hun ligger så nære meg, og ja før du spør. Jeg tror jeg er forelska i Brooklyn Annabelle Brien.Brooklyn pov.
Jeg kikker opp på han. Kjekkkasen min.... nei jeg så ikke det. Jeg har jo Diri...
Jeg har ingen.
Vi kikker intenst på hverandre. Jeg lener meg litt frem, så det bare er noen millimeter igjen til at vi kysser. Aiden kikker på meg, som om han spør om han får lov. Jeg nikker sakte, han får det ihvertfall med seg. For plutselig krasjer leppene hans med mine. Leppene hans er silkemyke og han lukter mint og manneparfyme. Kysset er varsomt og mykt, lukten av han elsker jeg. Leppene våres går i takt med hverandre, jeg vil egentlig ikke si det.
Men jeg savner Didrik, og Aiden er bedre til å kysse enn han.Jeg tror jeg er forelska, igjen.
----------------------------------
Siden det var over to votes, kom det en ny del.
Ekstra lang, ca. 2000 ord! Ny rekord, hehe.
Jeg vet ikke når neste del kommer, men håper den kommer raskt😊 Takk igjen, for alt:-)
YOU ARE READING
LIFE IS ALWAYS TO HARD
RomanceLivet er alltid hardt.... Nesten som en stor prøve- du må kunne komme deg igjennom hele prøven, for å komme igjennom livet. Skole er også hardt, men vgs blir noe helt annet. Brooklyn som tror hun er usynlig blir ikke det etter og ha møtt Skylar som...