Don't tell

KAP. 1

"Mamma, kan jeg dra til byen med noe venninner?" sa jeg til henne med mobilen trykt mot brystet.

Hun så på meg lenge, det ble veldig ekkelt så jeg kom med " Jeg har penger selv."

"Jeg vet ikke jeg vennen, hvem skal du ned ditt med? sa hun og hevet et av øyenbrynene.

"Slapp av, det er bare med Maria og Andrea." Jeg himlet med øynene.

Mobilen begynte å summe av Andrea som snakket. Jeg løftet mobilen mot øret "Bare vent to sekunder".

"Kan jeg?" jeg så på mamma med store valpeøyne.

"Greit, men ikke stopp og snakk med noen du ikke kjenner... Ok?"

Jeg løp opp trappa, inn på rommet, og tok mobilen mot øre.

"Oi, unnskyld Andrea jeg glemte noe, bare vent litt lenger." sa jeg og ventet på et svar.

"Greit, fort deg." hørte jeg og la mobilen på senga.

Jeg løp kjapt ned, inn på kjøkkenet. Jeg gikk bort til mamma og ga henne en klem.

"Takk mamma." sa jeg.

Da vi hadde slipt hverandre smilte vi og ga en ny kjapp klem.

Jeg fortet meg opp inn på rommet, jeg tok opp mobilen.

"Når skal jeg komme bort?" sa jeg mens jeg tuslet inn på badet

"Kommer du bort om en halvtime?" sa hun, endelig med litt mer livligere stemme.

"Greit, hadde så lenge da." jeg la på og la mobilen på benken bak meg.

Jeg tok opp en børste og strøk langs det mørke brunet håret mitt.

Som vanlig likte jeg ikke sånn som sminket min var, så jeg vasket den vekk.

Det nye jeg tok på var like ille, men det fåtte bare være.

Jeg rettet på genseren, og dro opp buksa.

Ansiktet mitt lyste ved tanken at jeg hadde ikke shoppet på lenge,

og at jeg skulle ut med noen venner for en gangs skyld.

Jeg snudde meg, tok mobilen og gikk ned trappa.

Jeg tok på meg sko og jakke.

"Jeg drar nå mamma!" jeg så opp på hylla " Hvor har du egentlig lagt hjelmen min?"

"Det ligger nede i kjelleren, i kosestua." sa hun mens hun stakk hodet ut av kjøkken døra med et glass i hånda.

"Ok, jeg løper ned med sko jeg."

"Jada."

Da jeg hadde kommet opp igjen med hjelmen var det tre minutter til jeg skulle være borte hos Andrea.

Jeg løp ut av døra og bort til den boblette rosa skuteren min.

Jeg satt nøklene inn kjapt, hjelmen på hodet.

To-tre spark med beina.

Også trykket jeg på gassen og satt av sted til venninnene mine.

På den enorme gårdsplassen til Herr og Fru Hermannsen,

sto Andrea og Maria klare på skuterene sine.

"Endelig kom du!" ropte Maria, med smil rund munnen.

"Du er fem minutter for sen altså." sa Andrea surt.

"Unnskyld jeg er her nå." sa jeg mens jeg så flaut opp på dem. "Skal vi dra da?"

Vi kjørte av sted til kjøpesenteret, Andrea først, jeg etter og Maria sist.

Da vi var framme parkerte vi. Jeg tok ut nøklene og la de oppi veska.

"Er det noe spess dere skal kjøpe?" sa jeg og så på de andre.

"Tror jeg ivertfall skal kjøpe Pink Friday, parfymen av Nicke Minaj." sa Maria og smilte.

"Har ikke noe veldig tenkt over det, men jeg så en veldig fin kjole som jeg kan bruke til festen til Hanne." sa Andrea.

Inne på senteret var det ikke så mange folk, bare folk som gikk sakte og kikket.

"Hva med deg?" sa Mari og ledde.

"Jeg vet ikke"

Jeg løy, jeg hadde tenkt på en ting til lillesøsteren min. Men det bare brydde meg ikke å si det.

Når alle hadde funnet litt av sitt, satt vi oss på en kafé for å spise.

Vi fant et bord i hjørnet der hvor den nesten ikke var noen andre.

Andrea satt seg ikke, hun sto der mens vi satt oss ned.

"Hva skal dere ha?" sa hun mens hun sto der.

"Jeg tar bare en vanlig latte jeg." sa jeg og smilte.

Maria reiste seg, "jeg blir med, jeg vet ikke hva jeg skal ha."

Jeg tok opp lommeboka, "En femtilapp burde holde." Jeg ga henne lappen, og de gikk til kassen.

Ved nabo bordet satt det en gutt, med mobilen.

Han satt veldig krumpet sammen, med capsen foran ansiktet.

Han så opp og så på meg, jeg rakk ikke å se ansiktet hans før jeg så vekk.

Gutten rettet på capsen og satt seg opp.