Jessica bor alene i den mørke skogen , året er 3502 , og Jessica er en av de overlevende etter den siste krigen. Landsbyen deres brant ned et par dager etter at krigen startet , Jessica overlevde det siste angrepet , men ikke hennes stebroren James. James ble drept av en av medlemmene i gruppen deres , Jessica så på alt skje foran henne. Jessica begynte unngå overlevende nå mer enn noen gang , alle hun var med før hadde forrådt henne .
Jessica gikk opp nordfjellet , hun skulle krysse landet uten tillatelse . Flere patruljer gikk der den dagen , Jessica var en moderne heks så når de så henne , var hun i stand til å forsvinne. Jessica hadde nesten krysset landet , hun trodde hun var tryggere på den andre siden . Fordi det andre landet kjent som Zorks. Zorks hadde et magisk energifelt som beskyttet dem mot fiender, så hvis du hadde drept en av de menneskene som levde der og prøvde å krysse linjen, ville du dø selv . Jessica sto ved linjen , tok et dypt åndedrag og krysset . På den andre siden hadde en patrulje gjemt seg og ventet på henne.
" Jeg fikk henne ! " skrek en gutt som holdt rundt Jessica . Han var faktisk en kjekk fyr, med et fast grep rundt henne. Patruljen sto i en sirkel og pekte spydene sine opp mot halsen hennes slik at hun ikke kunne bevege seg . Kapteinen kom inn og sa
" Godt gjort Nick , jeg er sikker på at vi vil få en god pris for en heks " .
"Å, vær så snill! Tror du virkelig at jeg vil ikke komme unna ! " skrek Jessica .
" Vel, jeg skal følge med på deg, så ikke få for store forhåpninger " svarte Nick .
Jessica så på kapteinen igjen med hatefulle blikk, og forventet at han ville falle under forhekselsen hennes.
" Jeg vil ikke falle for det igjen , Jessica ! "
Kapteinen tok et skritt nærmere Jessica . " Du skal dø i morgen , når solen stiger vil du bli hengt for alt du har gjort . "
Nick grep armen hennes , og tok henne bort fra Zorks. Jessica så tilbake med tårer i øynene , hun håpet å bli 17 der. Hun så ned på bakken også hun snudde hodet og så opp mot himmelen. Nick stoppet, så på henne, så ned på hendene hennes og lenkene rundt håndleddene hennes .
"Ser ut som det gjør vondt , Jessica . " sa han stille .
" Ja det gjør det , men hvordan vet du navnet mitt ? " svarte Jessica.
" Kapteinen sa det selvfølgelig, og jeg kunne ikke bry seg mindre om dine hender . " sa Nick og sendte henne et kaldt blikk .
"Jeg beklager , jeg bør ikke snakke med deg" sa hun.
" Kanskje du kan forhekse meg Jessica , hvis det er ditt egentlige navn . "
De begynte å gå ned fra fjellet igjen ,og Jessica visste at denne turen ville ta flere dager . " Du skal la meg gå." sa Jessica .
" Hvorfor skulle jeg la deg gå ? " svarte han .
" Kanskje jeg ikke skal svare på det men du vil drepe meg, hvis du får sjansen , ikke sant? "
