"Har du hørt det?!" Spurte Emily, Emily er bestevenninna mi. "Hva da?" Spurte jeg. "Justin kommer her! Til New York!!" Ropte hun., vi fikk litt rare blikk, men jeg skrek. Jeg tror vi glemte helt ut at vi er på skolen og står midt i gangen.. alle stirrer og vi går forsiktig bort til skapene våre og prøver å få ristet av oss all den oppmerksomheten. "Billettene kommer ut på tirsdag klokka ni.." fortsatte hun. "Pappa vil ikke la meg gå, men jeg prøver hele tiden å overtale ham." Jeg hadde kjempe lyst til å løpe hjem og spørre mamma med en gang om jeg kunne fått noen biletter til den konserten🙈 Justin kommer faktisk her!! Jeg kunne ikke tro det! Og aldri fikk jeg oppleve det heller.. Når skolen var slutt løp jeg hjem til mamma med en gang. "Hei skatten! Hvordan var dagen din i dag?❤️" spurte hun når jeg kom løpende inn døra. "Mamma! Jeg må fortelle deg noe!😍" sa jeg og pustet som en død ku😂 "hva da gullet?" Svarte hun😂 "Justin Bieber kommer her! Billettene kommer ut på tirsdag og jeg lurte på om vi kunne skaffe noen billetter til Emily og meg😬😁" sa jeg. "Men Chloe da! Du kan jo ønske deg sånne billetter til jul☺️" svarte mamma da! "Men mamma!! De blir jo utsolgt på 1.2.3.." sa jeg når jeg hadde fått pusten tilbake igjen. "Vi får se da vennen min" sa mamma med den vanlige myke og varme stemmen sin. Jeg gikk ned på rommet og kjekket snap. Jeg hadde fått en snap av Emily.. jeg åpnet den.. der sto det: jeg er veldig glad nå. Dette er grunnene: 1.jeg hadde en veldig bra dag i dag. 2. Jeg bestilte klær fra junkyard i dag. 3. Jeg skal på Jb konsert i 2k17!😍😭🔥.
Jeg satt der og tenkte på hvem hun skulle dra med osv.. men til slutt kom tårene og jeg begynte å gråte.. bestevenninna mi skulle på konsert uten meg! Vi gjorde alt sammen! Mamma kom plutselig ned på rommet.. "hva gråter du for vennen??" Spurte mamma. "Det er bare det at Emily skal på Justin Bieber konsert og du vet jo hvor stor fan jeg har vært helt siden 1. Klasse og nå går jeg jo i 9. Klasse! Hun har aldri sagt at hun har vært fan noen gang!!" Det var den lille delen av fangirl som overtok følelsene mine nå.. jeg hatet når det kjedde. Mamma sa: "vennen, jeg kjønner det, men hvordan fikk hun biletter hvis de kommer ut på tirsdag??". "Det var sånn førsalg og faren hennes overrasket henne med konsert biletter til henne" svarte jeg. "Jeg skal snakke med faren om hvor han fikk tak i dem og så får vi se hva som skjer videre💛 ikke sang jenta mi?" Sa mamma.. mamma forsto ingenting.. nå kunne jeg jo ikke klage til Emily heller. Det var jo hun som skulle på konserten og hun ble jo sur hvis jeg ødela moroa hennes.. det var noe som plaget meg veldig..Emily's POV
Jeg kunne ikke tro det! Jeg skulle på Jb konserten i 2k17!😍😍 jeg sendte en snap til Chloe for å fortelle om den fantastiske dagen i dag. Da snappen var sendt ventet jeg i ca. 10 min før hun svarte..
dette svarte hun: hvor fikk du tak i biletter??
Jeg Svarte: det var sånn førsalg så pappa overrasket meg med billettene..
Jeg ble litt skuffet da hun bare spurte om det og ikke var glad på mine vegne. Men jeg syntes synd på henne.. hun hadde vært fan siden 1. Klasse og jeg ble det for ett kvarter siden.. jeg så for meg at hun lå hjemme å gråt på rommet sitt.. det er typisk henne. Av og til vil jeg ikke være med henne og synes hun er den mest irriterende personen på hele jorda, men det synes man vel om alle personer en gang i blant.
Pappa kom plutselig inn på rommet mitt! "Gode nyheter!" Sa han😂 hva kunne det være??--------------------------------------------------
Håper dere likte 1. Episode. Disse episodene blir litt forskjellige i lengdene, men håper du vil fortsette å lese. Gjerne stem og kommenter på denne historien.. det blir mer spennende etter vært, men du må vente å se hva som skjer videre.. gled deg til neste del og gjerne kommenter hva du vil at skal skje og kom med roller jeg kan bruke i historien min fremover. Sees i neste del av dw🐝h. Ha det bra og ha en fin dag videre!😂

YOU ARE READING
Dw🐝h
Fanfiction"Har du hørt det?!" Spurte Emily, Emily er bestevenninna mi. "Hva da?" Spurte jeg. "Justin kommer her! Til New York!!" Ropte hun., vi fikk litt rare blikk, men jeg skrek. Jeg tror vi glemte helt ut at vi er på skolen og står midt i gangen.. alle sti...