Breathing Blue; fortsettelsen på Unwritten Story

3: Blåveis, føleleser og unnskyldninger

Forfatter pov

Emily hadde endelig sovnet, og hadde endelig latt roen flyte over henne. Scarlet kysset hodet hennes så varsomt som mulig for å ikke vekke henne. «God natt,» hvisket hun lavt til datteren sin, før hun skrudde på den lille nattlampen på kommoden, listet seg ut av rommet, og satte døren på gløtt.

Scarlet bodde sammen med Harry, ettersom han ikke ville at søsteren og niesen skulle bo alene. Han var til god hjelp som onkel, og passet på lille Emily natt og dag så lenge han hadde tid. Han elsket å være onkel, og han tok henne med på trilleturer minst en gang per dag. Han skiftet til og med bleier med et smil om munnen.

Det banket på døren. «Scarlet! Åpner du?» ropte Harry som lå som en slakt på sofaen og så på et meningsløst realityshow på tv. Scarlet rynket på øyenbrynene, og hysjet strengt på ham. «Emily sover!» freste hun, før hun subbet trøtt mot døren.

Bak ytterdøren sto en sliten Niall med en blålilla blåveis rundt høyre øye. Scarlet's øyene ble store, og hun dro ham inn samtidig som hun spurte «Hva i alle dager har skjedd meg deg?»

Harry spratt opp av sofaen, og løp ut i gangen for så å se sin forslåtte bestevenn. «Liker du meg?» spurte Niall samtidig som han stirret henne i øynene. «Liker du han?»spurte Harry forvirret.

Scarlet blunket seg vekk fra Niall's blikk. «Slo han deg?» spurte hun opprørt. Niall svarte ikke. «Slo Louis deg?» ropte hun høylytt, uten å tenkte på det lille barnet som nå var blitt vekket av hennes høye røst.

Babyskrikene startet idet hun smalt igjen døren, og hoppet inn i bilen. Kjørte oppgitt avgårde, men en bitter smak på tungen.

«Hvem faen tror du at du er?!» skrek Scarlet idet hun braste inn i Louis' hus.
Han skvatt opp fra sofaen han satt i, og gikk mot henne. «Hva snakker du om?» sa han rolig. «Du banket opp din beste venn!» freste hun aggressivt, og dyttet ham i brystet, slik at han dunket inn i veggen bak seg.

«Jeg er lei meg, vi ordnet opp etterpå. Jeg lover. Jeg er ikke sur på ham lenger, fordi han fortalte meg at han ikke er forelska i deg,»

Fjeset hennes ble gjort om fra steinhardt, din et klissvått et. Louis strakk armene sine ut, og trakk henne til seg. «Unnskyld,» hvisket han. «Unnskyld! Unnskyld! Unnskyld!»