Kapittel 5

236 5 3
                                    

Jeg våkner og åpner øynene mine sakte. Dennis ligger her fortsatt og er i sine dypeste drømmer, og jeg ser lenge på han. Han er utrolig fin når han sover, men det har jeg sikkert sagt mange ganger. Jeg snur meg for å se hva som har skjedd på mobilen i natt, og jeg ser bare mange varsler. Jeg har skrudd av varsler på Snapchat, Instagram og andre apper jeg blir spammet på, så dette er noe nytt. Plutselig kommer jeg på hva som skjedde i går, og jeg innser at det mest sannsynlig bare er mamma som har ringt meg og sendt meldinger. Jeg tok ikke feil, for jeg har over ti ubesvarte anrop og fem meldinger.

"Sondre, ring meg!!"

"Jeg skjønner at du er opprørt, men snakk med meg i det minste!"

"Du bør svare broren din i hvertfall"

"Det var ikke meningen at vi skulle reagere sånn"

"Vi elsker deg uansett. Klem fra meg og pappa."

Den siste meldingen gjorde meg veldig glad, men det frister ikke så særlig å ringe henne nå. Jeg gjør det kanskje senere. Jeg beveger meg videre til meldingene fra broren min, som ligger på Facebook. Han klarer ikke å bruke noe annet. Han bruker aldri den vanlige meldings appen vi får til mobilen.

"Dude, jeg beklager for i dag"

Det er det eneste han skrev. Dette ble så klart skrevet i går, og det er rart at han ikke har sendt meg flere meldinger. Men så er jo mødre veldig flinke til å overreagere, så jeg kan aldri forvente så mange meldinger av broren min eller noen andre. Plutselig merker jeg at Dennis beveger seg, og jeg bestemmer meg for å legge fra meg mobilen og legge meg inntil Dennis for en stund. Han smiler søtt til meg, kysser meg på pannen og holder rundt meg før vi sovner igjen.

-----------

Etter noen timer bestemte vi oss for å stå opp. Vi tenker å ta det helt med ro i dag, og heldigvis er butikkene stengt, så da blir det ikke en ny Nugatti boks i samlingen vår. Dennis er for lat til å gå til nærmeste bensinstasjon, heldigvis. Han kommer ut av dusjen mens jeg lager frokost til oss.

"Hva lager du?" Spør Dennis og kommer inn på kjøkkenet. Han ser at jeg steker egg og bacon, men jeg svarer uansett. Dennis smiler litt.

"Gleder meg." Sier han og går inn på rommet vårt for å finne noen klær å ha på seg.


"Dennis, det er ferdig!" Roper jeg og setter maten på bordet. Dennis svarer ikke, så jeg roper enda en gang i håp om å få et svar. Han kommer inn på kjøkkenet, men har fjeset sitt presset ned i mobilskjermen som om det var noe livsviktige saker. Jeg velger å ignorere det, for om jeg begynner å tenke for mye, vil denne dagen bli helt ødelagt og det vil jeg ikke. Det er meningen at denne dagen skal bli avslappet, så jeg prøver så godt jeg kan å ikke bli sjalu eller irritert. Hvorfor skulle jeg blitt sjalu egentlig?

"Hva skjer?" Spør jeg Dennis og nikker mot mobilen. Ok, jeg kunne ikke la være. Dennis ser ned i mobilen sin litt til, før han ser opp på meg.

"Oja, sorry. Det er bare et firma som spør om sponsor ting, og de vil at vi skal lage en heftig video av det." Sier Dennis, og jeg vet at han ikke lyver. Det er så enkelt å se om Dennis lyver, for da prøver han det hardeste å holde seg seriøs, men han prøver ikke nå. Nå er han bare seriøs.

"Ok. Men seriøst Dennis, ta å spis litt da. Jeg lagde ikke maten for at du skal se på den." Ler jeg, og det gjør Dennis også og han legger fra seg mobilen.

"Har du fått mange meldinger av moren din, Sondre?" Spør Dennis og ser på meg. Han mener selvsagt etter i går.

"Ja. Over ti ubesvarte anrop og fem meldinger. Hun er gal, men jeg tror ikke hun har noe i mot det." Sier jeg og tar et tygg av maten min.

"Brødrene dine da?" Spør Dennis som fortsatt vil vite.

"Jeg har fått en melding, men det er det. Den var på en setning liksom, så jeg orker ikke å bry meg om det. Jeg tror ikke han har likt homofile noe særlig før." Svarer jeg.

"Hmm, da er han bare nødt til å like det da." Sier Dennis og lener seg over bordet for å kysse meg en gang på munnen. Jeg rødmer. Jeg pleier ikke å rødme lenger, så jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg har vell vært veldig nervøs etter besøket i går.

"Skjer det noe i dag?" Spør jeg helt tilfeldig for å tenke på noe annet. Jeg ser på Dennis, og han ser forvirret ut nå.

"Tuller du? Det er jo en viktig fotballkamp på TV i dag!" Sier Dennis, og plutselig kommer jeg på det. Liverpool og Manchester United spiller mot hverandre i dag. Det er alltid god stemning når de spiller mot hverandre, for jeg heier på Liverpool og Dennis på Man. United, og vi begge to kan vise vårt indre konkurranseinstinkt når vi ser på de kampene sammen. Hvordan er det forresten mulig å heie på Man. United? Dennis altså, han er noe for seg selv.

"Jeg gleder meg til kampen. Jeg vet allerede at United vinner." Sier Dennis og ler av meg.

"Tja, i dag tror jeg faktisk at det blir uavgjort." Sier jeg og prøver å satse på et ordentlig resultat.

"Du er bare redd for at Liverpool taper." Sier Dennis tilbake.

"Åh, hold munn da." Sier jeg og himler med øynene.

-------

Jeg og Dennis har ikke gjort noe fornuftig i dag, men nå ser vi på fotballkampen. Vi har skaffet oss popcorn og det som trengs før en fotballkamp. Selv om konkurranseinstinktet er stort, klarer vi fortsatt å holde rundt hverandre under hele kampen. Han holder rundt skulderen min mens jeg har hodet mitt på skulderen hans.

En av Manchester United spillerne har fotballen nå og løper tvers over banen mot Liverpool's mål. Jeg kjenner at Dennis strammer seg litt og forventer at de skal score, men det gjorde de ikke. Heldigvis. Derimot, løper en Liverpool spiller med ballen og skyter den rett i mål bare noen sekunder etterpå.
Jeg jubler så høyt jeg kan, og kysser Dennis lett på munnen for at han ikke skal bli irritert.

Liverpool vinner 2-0 mot Manchester United til slutt, og jeg ler av Dennis.

-------

GODT NYTTÅR FOLKENS!
Mitt nyttårs forsett (elns) skal være å poste mer! Får håper jeg klarer dette💛

Dendre fanfiction 2Opowieści tętniące życiem. Odkryj je teraz