Pregnant by Cameron Dallas

3 // Gravid??!!

Det har gått nå 6 uker sist det der skjedde. Jeg har ikke fortalt dette til Victoria fordi hun ville vært skuffet over meg. Cameron og gjengen hans har begynte å mobbe meg igjen. Egentlig alt er som før.

Jeg har spydd masse i det siste men jeg tror det er virus ellerno. Har vært kvalm og hatt mangen hodepiner.

Jeg så kalendern min på pulten "Mensen sko ha begynt for 1 uke siden" sa jeg det for meg selv. Mensene mine er aldri seine, alle de årene har mensen kommet alltid på rett tidspunkt.

Jeg snek meg inn i mammas bade for å stjele gravidtesten, slapp av hun kommer aldri til å merka at ein er borte fordi hun har sykt mangen i skapet sitt, hun og stefaren min prøve å få ein baby, såja.

Jeg tok denne testen og venta sånn 1 minutt, men det føltes som en evighet.

Jeg tørr ikke se svaret. Okei Madison dette klare du. Du greier det! Jeg så på testen og denne viste positiv. Nei! Nei! Nei! Dette kan ikke skje, foreldrene mine kommer til å drepe meg, Nash, Victoria, heile skolen og spesielt Cameron. Tårene begynte å renne ned. Hva skal jeg gjøre nå???

•••

Det har gått 3 dager siden jeg fant det ut men jeg har ikke vært hos doktoren eller på skolen men idag skal jeg det. Jeg tok på meg hvit genser og grå joggebukse, gadd ingen sminke nå, jeg tok håret mitt til en stor messy dult og gikk ned for å ta på sko. 

•••

Jeg gikk sent i skolegangene og blikket mitt var nede hele veien. "Se hvem er på skolen" sa Cameron og tok et hard grep i hånda mi og snudde meg mot ham, face to face. Det gjorde vondt. Jeg følte tårene mine på kinnet mitt. Gråt jeg allerede?? Okei i det siste har jeg blitt virkelig soft. "Awww om baby gråte" sa en lys jente stemme. Amanda. Skolens bitch. "Hore" mumlete jeg men Cameron og Amanda hørte det. Han dyttet meg hardt mot veggen, at jeg falt ned på bakken. Han var klar til å slå meg i magen men jeg stoppet hånden hans. Han så overrasket ut at jeg første gang stoppet han. Han så rett meg i øynene og de ble mørkere og sintere, uki det der skremte meg. Skolenklokka ringte som redda livet mitt og baby sin. Takk. "Du var heldig denne gangen" sa han. Han var på vei til å gå men han stoppte og så hvordan jeg så på magen min og hvordan jeg tok på den og smilte som en idiot. Han så forvirra ut men rista på hodet og gikk. "Slapp av han får aldri vite at du eksistere i magen min og han får aldri røre deg" mumlete jeg for meg selv.

I lunsjen satt jeg og Victoria på plassen vår som alltid. Jeg spiste som en galing. Ehm jeg spiser for to. "Slapp av du trenge ikke å spise så mye for å bli sterk" sa hun og himla med øynen "Jeg spiser ikke for meg" sa jeg og smilte stolt. Å vite at jeg blir mor er virkelig ein fantastisk følelse, samme hvem er faren.

Hun så forvirra på meg. Jeg tok på magen min og ga et hint. "OHMYGOD" ropte hun høyt ut og stod opp fra sete sitt. Alle så rart på henne. Hun smilte uskyldig og satt rolig seg ned igjen. 

Jeg fortalte henne alt sammen. Hun ble kjempe skuffa over meg og sur.

ETTER LUNSJ***

"Halla hoe" sa Cameron og dultet bort i meg. Okei Madison du må være sterk nå. Jeg gikk bare framover til klassen min "HEY! Slutt å ignorer meg søta" ropte han etter meg og småløp til meg. Han tok et hardt grep i hånden min og dro meg inntil han. Det føltes godt men samtidig så feil. "Slipp meg" sa jeg og så ned på skoene våre.  "Hvorfor? Nå tilhører du meg etter det som skjedde på festen" sa han og smilte lurt. Ugh kommer jeg til å bli en av hans horene nå?

________

I'm back, i think xd