Jeg er friheten selv

Friheten selv

Hun løfter armene opp i været og roper: «Jeg er friheten selv.» Hun står på en grønn, grønn eng og ser utover gresset, på blomstene og over elva. Det er et skjønt bilde der hun står i en hvit kjole med blonder nederst. Sola steiker. Fuglene kvitrer. Det er idyllisk. Man kan godt forstå at hun roper at hun er friheten selv for det er slik andre kan se henne, at hun er fri. Selv om hun er alene er det ingenting ensomt med henne. Hun er fri.

Det har ikke alltid vært slikt. Det kan jeg skrive under på, for jeg er henne. Jeg er hun som roper at hun er friheten selv. Før, var det mørke. Bare mørke. Jeg kan huske uker i senga med lyset avslått og ørepropper i ørene. Jeg ville så gjerne og så mye, men kroppen bare sa nei. Den orket ikke mer. Den var kortslutta. Jeg prøvde og prøvde, men alt gikk så sent, så tungt og så smertefullt. Det var ikke liv. Jeg fikk ikke til å leve.

Hun sleper seg opp bakken. Tida går så sent, så sent. Timene er så alt for lenge, dagene uendelige. En tur rundt sykehuset om dagen, det er det som er målet. Og en tur på aktivitetsrommet med bordtennis på tapetet. Hun taper alltid. Kroppen henger ikke med. Bevegelsene er trege. Hun har lyst å gråte. Lyst å rope, gape, slå vilt rundt seg. Hun er fanget. Fanget i seg selv. Så hun orker ikke. Hun går bare runden sin rundt sykehuset før hun sover videre til det er tid for bordtennis.

Det var tungt. Det kan jeg skrive under på, for jeg er henne. Hun som ikke orket lyd og lys. Hun som måtte slepe seg opp bakkene. Som ikke klarte å henge med. Og jeg trodde det var evig. Jeg trodde det var slik det ville bli for alltid. Jeg trodde det aldri skulle gå over. Helt til en dag, da et våkent og kjærlig blikk kalt mamma begynte å tenke, begynte å spørre, og fant ut at dette, dette skulle ikke vare evig.

Hun fikk trappe ned på medisiner, og plutselig ble livet så mye lettere, runden rundt sykehuset ble lett å gå, den ble etter hvert bytta ut med lengre turer. Bordtennisen begynte hun å vinne og livet begynte hun å leve. «Jeg er friheten selv.»