Jeg heter Emma, jeg er 13 år og bestevennen min heter Sofie. Vi går i samme klasse, vi går på en skole som heter skyberg ungdomsskole. Vi pleier å være på kjøpesenteret etter skolen. Et kjøpesenter som heter ''rogaland kjøpesenter''. Noen ganger pleier vi å møte noen fra andre skoler på senteret også. Det hadde akkurat vært julaften så det er masse tilbuder og ikke skole på over en uke. Vi dro på senteret på en tirsdag. Jeg har på meg en lys rosa ullgenser og en mørk blå olabukse. Sofie har på seg en sort ullgenser og en lys olabukse med hull.
Vi var på kjøpesenteret, det var forferdelig. Jeg stod i rulletrappa på vei ned for å gå på en iskiosk nede, jeg vred meg litt rundt for å si noe til Sofie. Når jeg tråkket ned kom jeg på utsiden av trinnet og falt ned. Det var forferdelig de sekundene jeg var i luften på vei ned i trappetrinnene under, det gikk så fort at jeg ikke merket hva som skjedde før jeg traff. Jeg var halvt i svime jeg merket ikke hva som skjedde, jeg så bare masse rød og blå lys og mange kom mot meg, det var mange lyder men jeg hørte ikke hva de sa. Jeg var så opptatt av å hyle og skrike siden hår og hud ble sugd inn i trappene. Det var endelig over men det var fortsatt så vondt at jeg nesten ikke merket noen ting. Sofie falt ved siden av meg, hun besvimte siden hun ble så redd for meg. De tok henne bort på en sykeseng for å sjekke at alt gikk bra med henne. Trappene begynte å gå bakover så jeg gikk oppover. Jeg ble tatt på en sykeseng og fraktet inn i en bil, jeg fikk på meg en maske som gir meg luft og som gjør at jeg sovner, siden jeg skrek og vred meg rundt. De tok blodprøver og blodtrykk osv.
5 dager senere: Jeg våknet opp, det var et som et sterkt lys i øynene. Jeg skjønte ikke hvor jeg var, jeg hørte mange ukjente stemmer. Det var en stemme, jeg hadde hørt den før, men jeg husker ikke hvor. Stemmen kom nermere og nermere, personen med stemmen stod ved siden av meg. Den sa noe, men jeg fikk det ikke med meg. Jeg var for opptatt av hvor jeg hadde hørt den før. Jeg begynte å følge med, den sa noe om skole, kjøpesenter, rulletrapp, hjernerystelse og mye mer,men jeg fikk bare med meg noen få ord. Det kom en dame inn å sa at jeg var på et sykehus. Jeg begynte å tenke på hvorfor jeg var her, og hvorfor jeg ikke husker...
Jeg fikk vondt i hodet av å tenke. Jeg prøvde å spørre hvorfor jeg var her men jeg klarte ikke, jeg var helt stum. En annen dame kom inn, jeg følte at jeg hadde kjent henne i en evighet men husket ikke henne heller. Jeg husker ingen ting, hva har skjedd med meg???????
De sa alt til meg, men jeg fikk det ikke til å stemme...
3 måneder senere: Når jeg våknet kom stemmene igjen, den ene etter den andre. Når den første kom inn, så jeg i øynene hennes, jeg hadde den følelsen igjen, bare nå var den mye sterkere enn til vanlig. "NÅ husker jeg det, du er So..So.. SOFIE!!!!!!!" jeg ropte så høyt at jeg tror hele sykehuset hørte det. Så kom den siste inn enda sterkere følelse enn vanlig, "MAMMA!!!" ropte jeg enda høyere, nå er jeg i all fall sikker på at alle på sykehuset har hørt stemmen min. Jeg begynte å huske ting igjen. Men det var en tin som hadde vert helt greit å ikke huske, hver gang jeg tenker på det så får jeg vondt i magen og hodet. I all fall når jeg ser meg i speilet, jeg har skader i huden på ansiktet og nesten ikke hår igjen. Jeg skal tilbake på skolen igjen om 2 uker, jeg gleder meg. Da får jeg endelig hilse på alle vennene mine igjen.
2 uker senere: Mamma roper "NÅ MÅ DU KOMME JENTA MI, DU KOMMER FOR SENT TIL FØRSTE SKOLEDAG". Jeg ropte tilbake "JEG KOMMER NÅ MAMMA".
Det ble en veldig fin skoledag og nå hadde jeg det fint og ingen andre ulykker RESTEN av livet!
