Sov godt min gode King

Sov godt min gode King! Jeg opnet opp stalldøra. Alle hestene møtte meg med et vrinsk. Det var en fin stall, som vi hadde hatt så lenge jeg kunne huske. Stallen hadde en mørkegrønn farge, og det var store malingsflak som holdt på å dette av treverket. Jeg lukket døra etter meg. Hestene så spente bort på meg. De visste at det var mat på andre siden av veggen. Jeg gikk bort til King. Den gammle vallacken hadde godt VM med meg for bare noen år siden. Jeg husker fortsatt da jeg møtte han. Jeg var bare 10 år gammel og ønsket meg en stor spranghest. Da jeg fikk se en stor og fin rød fux. Jeg fikk straks høre at den skulle avlives p.g.a en skade. Den store røde hesten hadde sett på meg med vennlighet. Det var som han så rett inn i meg og gikk elegant inn i hjertet mitt. Jeg hadde greid å overtale Mormor om at jeg heller ville ha en kosehest som King, så jeg og Mormor kjøpte altså denne vallacken. Jeg trodde at drømmene mine var gått i knus med å bli sprang og feltrittsrytter. Ettersom vallacken ikke kunne ris, og jeg ville hoppe. Men han var god til å være selskapshest. Vi koste sammen dagen lang, lekte sammen på beitet. Vi lå sammen og sov i boksen. Men ettersom året var godt ut var King en flott, sterk og ganske så frisk hest. Jeg startet forsiktig og jobbe med han og nå har han vunnet VM fire ganger på rad, han har til og med blitt tatt ut til OL laget i sprang. Dessverre er han blitt så gammel at jeg vill ikke starte, ikke med han. Nå har jeg sett etter en ny hest som King, men det er vanskelig. Jeg kommer ikke til å slutte å ri den gamle, men fine vallacken min. Han er som en annen verson av meg selv. Jeg gikk opp et trappetrinn og inn i förrommet. Det var et ganske fint og romslig rom hvor det var masse försekker, hyller, bøtter, børster, pussekasser osv.... Jeg tokk ned bøttene en etter en, og tokk alle de syv bøttene med meg og bort til hestene. Så slang jeg föret i hver förkom. Vi hadde mange fine hester på stallen, men King var absolutt den fineste. Ingen hest har jeg likt så mye som han. Ingen hest har vunnet så mye som han. Ingen hest har hvert så kosete som han. Ingen hest finner på så mye rart som han. Og derfor er han også min yndlingshest. Jeg tokk høyposene og slengte høy inn til alle boksene. Jeg husker den første gangen Mormor skulle före. Da var King 14 år og Mormor hadde gått for å före. Hun hadde slengt föret i förkommen, slengt høyet inn i hver boks og gått igjen. King hadde ikke lyst til å spise siden han ville at jeg skulle børste han mens han spiste. Så han tokk förkommen av hengslene i boksen opnet opp boksdøra, og gikk til nederst i stallgangen, hentet børsten og løp ut. Da løp han med förkommen bærenes i munnen med børsten oppi. Når han kom til det hvite store huset mitt stoppet han og knegget så høyt han kunne. Så måtte jeg gå ned å børste han imens han spiste opp kraftföret sitt. Jeg måtte le litt for meg selv. Jeg kunne også huske min første trener. Jeg var 13 år gammel da, og ganske lav. Jeg så liten ut på King spesielt fordi han er 1.80 høy. Ridelæreren mente at jeg burde begynne med en mye mindre hest før jeg startet med King. King hadde blitt så irritert at han hadde løftet opp ridelæreren i hetta og ville ikke slippe han før han sa at vi passet perfekt sammen. Etterpå ville ridelæreren se hvordan vi hoppet. Etter en perfekt runde i 90cm glante ridelæreren bare på oss. Han sa at vi passet godt sammen og at runden ble perfekt. King nikket og knegget stolt over ridelærerens ord. Nå er King 34 år gammel og snart var vel hans tid over. Jeg hatet å tenke på det, fordi han er så fin. Når jeg var ferdig i stallen gikk jeg inn for å spise frokost. Det var to brødskiver med gulost. Når jeg var ferdig løp jeg ned i stallen igjen. King var ikke å se i boksen. Jeg skjente uroen blusse opp i meg. Jeg gikk bort til boksen og glante ned. Da fant jeg King ligge død i boksen sin. Jeg skjente flere tårer dale nedover kinnene mine . "Sov godt min gode King! "Sa jeg ut i lufta. Før jeg lot hiksene og tårene strømme på. Jeg la meg ned på den døde kroppen hans og gråt! Den myke røde pelsen var fortsatt varm. Hvorfor skjedde dette så fort, men allikevel så sakte? Jeg tokk av meg den brune kingsland jakka og la den oppå Kings kropp.

"Hade min gode venn"!

Sa jeg for meg selv mens jeg så på veggen på alle pokalene og rosettene imens jeg tenkte tilbake på alle de fine minnene. Jeg tenkte på alle de gangene vi lekte sisten på beitet. Han var den første som hadde fått meg til å le. Jeg kunne huske da vi lå å sov sammen i boksen til Mormor kom forskrekket inn. Jeg kunne huske de første Stevnene, men nå var alt over.

(c) coperight Michelle.