Dendre fanfiction 2

Kapittel 14

"God morgen Sondre." Hører jeg noen si. Jeg åpner øynene mine og ser at Dennis står borte ved soveroms døren hans mens han fikser litt på håret. Han har på seg en hvit Adidas genser, som er min favoritt, og en svart shorts på seg. Han ser ikke så veldig trøtt ut, i forhold til meg som såvidt klarer å holde øynene mine åpen.

"Jeg bør kanskje dra nå." Sier jeg og reiser meg i en sittende stilling og prøver å finne buksen min. Jeg sov i T-skjorte. Fordi det blir litt kleint å sove i bare boxer hos eks-kjæresten sin, eller? Det er ille nok at jeg faktisk sover over hos eks-kjæresten min i det hele tatt.

"Skal du dra hjem allerede?" Spør Dennis og løfter det ene øyebrynet hans. Han ser på meg. Det ser faktisk ut som om han sjekker meg ut, men til tross for hva han har sagt til meg, så vet jeg at han ikke gjør det.

"Ja. Du er eks-kjæresten min Dennis. Å sove over hos deg er allerede over streken, så jeg trenger ikke å være her mer enn jeg må." Svarer jeg han. Jeg har tatt på buksen min og jeg reiser meg fra sofaen. Jeg bretter sammen dynen min mens Dennis går inn på kjøkkenet for å lage mat til seg selv. Dennis er stille og jeg tror ikke han kommer til å svare med det første, så jeg går inn på rommet hans med dynen og puten jeg fikk låne. Jeg hiver det fra meg på sengen hans, går ut igjen og lukker igjen døren. Jeg går inn igjen i stuen for å plukke opp mobilen, ørepropper og andre småting jeg hadde i lommene når jeg kom hit i går.

"Vi snakkes Dennis." Sier jeg og er på vei til gangen for å ta på meg skoene.

"Du kan i det minste spise her da." Svarer han og kommer ut i gangen men en tallerken i hånden sin. Jeg nøler litt før jeg tar i mot tallerkenen min og sitter meg ned ved bordet på kjøkkenet. Dennis nøler ikke med å følge etter meg til kjøkkenet for å ta sin egen tallerken og sitte seg ned med meg.

"Hvorfor er du så snill med meg, Dennis?" Spør jeg mens jeg spiser litt av maten han har laget.

"Hvorfor skal jeg ikke være snill med deg? Selv om vi har slått opp så trenger vi ikke å være frekk mot hverandre." Svarer han og begynner å spise. Det blir stille mellom oss og jeg syntes det er kleint, selv om det hadde vært naturlig for en stund siden. Dennis har kommet så lett over meg, eller, han var aldri interessert i meg så jeg vet ikke om det teller. Men jeg klarer ikke å komme over han med det første. Kanskje aldri. Hvem vet?

Jeg spiser opp all maten før det skjer igjen. Krampene i magen min er tilbake og jeg tror Dennis har merket det på grunn av måten jeg holder for magen og skjærer grimaser.

"Går det bra med deg Sondre?" Spør Dennis høyt og reiser seg. Han ser bekymret ut men han kommer ikke bort for å "trøste" meg.

"Nei, egentlig ikke. Men du trenger ikke å bekymre deg fordi det går over Etterhvert." Svarer jeg han og prøver å se overbevisende ut.

"Jeg trenger i hvert fall ikke å være her til i morgen. Jeg kan dra hjem nå." Legger jeg til.

"Om du drar hjem nå, så må du sende melding om det blir verre. Jeg er seriøs Sondre, for jeg vil ikke at noe skal skje med deg." Svarer han, og vi bestemmer oss for at det er på tide at jeg drar hjem.

-----------------

"Hei Sondre,
Blir du med på å finne på noe i kveld?"

Meldingen er fra Emma.

"Nei, jeg føler meg dårlig. Dessuten ser jeg ikke meningen med at du skal henge med meg. Vi er ikke venner eller noe."

Jeg svarer aggressivt fordi, helt ærlig, så ser jeg ikke poenget i hvorfor hun vil henge med meg. Hun vet allerede at jeg ikke er interessert i henne, men i Dennis. Hvorfor henger hun ikke ut med Dennis istedenfor, for han er faktisk interessert i henne.

"Du bør henge med meg fordi jeg har forklaringen på hvorfor du føler deg dårlig. Vi møtes hos meg om 15 minutter. Om du vil vite hvorfor du er syk da, selvfølgelig."

Jeg leser meldingen hennes mer enn ti ganger føles det ut som, og jeg forstår like lite hver gang. Hva mener hun? Hvordan vet hun at jeg er syk?