Lola:
Med en gang jeg steg inn i bygningen begynte jeg å hoste. CO'en var allerede iferd med å spre seg i bygningen.
Jeg trakk genseren opp slik at den dekket halvparten av ansiktet mitt, og krøp videre innover. Kari's rop var borte, og jeg hadde lite å gå etter. Men om hun skulle overleve måtte jeg finne henne, og det fort.
Jeg forstod at jeg beveget meg for sakte, så jeg trakk pusten dypt, reiste meg opp i røyken og løp mot dørkarmen jeg hadde sett. Røyken sved som gift i øynene mine, men jeg tenkte bare på Kari. Siden jeg ikke kunne se så godt tok det ikke lang tid før jeg snublet over noe.
Jeg la meg på magen og så at det var en tykk marmor søyle (trolig brukt til å holde taket oppe) som hadde veltet. Over noen.
Det var Kari. Hun lå der besvimt på gulvet med et vått tøystykke over munnen. Foten hennes lå klemt under søylen. Jeg prøvde å løfte den bort fra henne, men den var for tung.
Snart klarte jeg ikke å puste inn den lille luften som var igjen i huset. Jeg løp ut. Adrenalinet gav meg nok styrke til å holde på litt til. I korte gisp trakk jeg inn den klare luften.
"H-hjelp!" "Hjelp meg!" Jeg løp så rast beina mine kunne bære meg gjennom alle de store folkemassene, men ingen hørte på det jeg sa. Alle hadde nok med sine egne problemer.
"Charles!" Gutten som jeg hadde sett, snudde seg mot meg med øyner fylt av lettelse. Uten å si noe stormet jeg mot hytta, med ham følgende etter meg. Jeg plukket opp en stokk som lå på bakken før jeg braste inn i den nå kjente gangen.
Charles så forskrekket på den livløse kroppen på flisgulvet og jeg dyttet stokken i armene hans. Han nikket sakte, røyken hadde allerede begynt å gjøre oss tregere.
99999999999999999999999999999999
Wow, to på en dag? I'm on a roll! Yay! Takk for oppmuntringen og at du gidder å si ifra Linnea (om du leser dette da, det vet jo ikke jeg, jeg har jo søren ikke peiling på hva brukeren din heter) det er på grunn av deg at jeg orket å fortsette...😂 Sorry; denne ble også kort, jeg tror neste kapittel er lengre.
Love
Blueishfood💙
YOU ARE READING
Halvblods
FanfictionRakel og de grå søstrene gir en profeti: "-En trekvarts halvblods. To av de tre. Ingen de har sett før, men mange de ble. Gudene har lite makt, med tanke på den store pakt. Jaktet for makten skyld, uten mening i paktens fyll." Lola's liv holder på...
