Moren min kom løpende ut når vi kom, hun ga meg en kjapp klem og da husket jeg at jeg ikke hadde sagt i fra når jeg gikk ut, hun skjønte vel at jeg var på kino, men hallo ? Jeg måtte skjerpe meg å begynne og si i fra når jeg drar ut med venner. Hun kastet et raskt blikk på Andrew som bare sto der og smilte før hun vendte blikket tilbake til meg. Jeg nikket litt.
- Inn, nå, sa hun bare før hun vendte seg om og gikk inn i huset. Av og til likte jeg ikke moren min i det hele tatt, hun var så.. kald.
- Jeg må nok gå jeg, sa jeg og bet meg i leppa. - Vi ses ?
Jeg ble sjokkert da han ristet på hodet.
- Hvordan kan vi ha noe mellom oss når moren din ikke liker meg noe spesielt, sa han. - Hun har liksom en grunn til å hate meg.
Jeg stirret vantro på han.
- Hva mener du ?
- Jeg støtte på henne i parken og jeg visste at hun var moren din, så sa jeg noe som hun tolket feil og hun ble nok litt redd for at jeg skulle gjøre deg noe galt eller noe sånt så hun forbød meg kontakt med deg.
Jeg ristet på hodet.
- Men... begynte jeg, men han hadde allerede begynt å gått videre. Jeg snudde meg og løp inn.Inne møtte jeg moren min i døråpninga til stua, hun sto med armene i kors og så på meg. Jeg bet meg selv i leppa mens jeg gikk forbi hun og satte meg i en stol inne i stua. Hun snudde seg mot meg.
- Du vet, det er ikke rettferdig, sa jeg bare. Hun smalnet blikket. Hun ristet på hodet.
- Zoey, jeg vil ikke at du skal, under noen omstendigheter, ha kontakt med han, sa hun bare.
- Men, begynte jeg.
- Ikke noe men Zoey, du får ikke treffe han igjen, sa hun strengt.
- Du skjønner ikke, han er den eneste som jeg har likt sånn skikkelig, sa jeg og stirret hardt på henne. Hun ristet på hodet.
- Du holder deg hjemme, punktum, sa hun bare.Dette var nok, han var den eneste jeg hadde elsket, så når natten kom så forlot jeg huset og satte kursen mot Andrew's hus. Moren min skulle ikke klare å få meg til å forlate han så fort. Jeg så meg rundt i gaten, alle husene var mørklagt, unntatt et, der det var et rom som lyste. Det var i huset til Andrew. Jeg kunne skimte veggene, de var svarte med noen plakater av bandet '' skillet ''. Det var Andrew's rom. Jeg gikk inn i hagen deres og tok med meg noen steiner. Jeg kastet steinene på vinduet hans og det tok ikke lang tid før han dukket opp i vinduet, med et lite glis om munnen. Jeg gjengjeldte det med et stort smil.
~~~~~
Dette tilsvarer 4 sider i et openoffice dokument og jeg vet at den sluttet brått, men fristen hadde gått ut.. Hva synes dere og burde jeg skrive en fortsettelse. Og/å feil er endret men ikke særlig mye annet en det.
YOU ARE READING
My first love
RomanceDet var først den andre dagen på cafeen jeg la merke ordentlig merke til denne gutten. I går hadde han ferska meg da jeg så mot han, hans vennlige nøttebrune øyne, det skinnende svarte håret hans. Panneluggen hadde dekket det ene øyet hans, han hadd...