New family, New life

Cameron

"Hei, eh du Cameron" sier jeg og går litt unna han

"Ja?" sier han

"Kan jeg snakke litt med deg?" spør jeg.

"Seff!" sier han og vi går bort til det hjørnet hvor vi ble sammen.

"Cameron, eh, jeg slår opp." sier jeg

"Hvorfor det?" sier han nesten på gråten. Hvorfor må han være så kjekk!

"Jeg skulle liksom slå opp med deg før jeg dro, men alt bare 'kokte i kål' og jeg glemte det helt! Og jeg har ikke fått snakket med noen som helst av venner herfra eller noe! Jeg har vært veldig buzzy." sier jeg

"Du har en annen kjæreste." sier han og det drypper en enslig tåre fra øyet hans.

"Jeg glemte at jeg ikke hadde slått opp med deg!" sier jeg og øynene mine blir våte.

"Det får være det samme!" sier han, tørker øynene sine og går. Jeg står igjen alene og jeg begynner å gråte. Jeg løper inn på doen og tørker bort tårene. Jeg finner fram sminken og begynner å sminke meg. Tara kommer etter meg og trøster meg.

"Hvorfor slo du opp?" spør hun.

"Jeg har en kjæreste i London!" sier jeg glad og tenker på Niall.

"Vi skal gifte oss!" fortsetter jeg

"GIFTE DERE!" roper Tara altfor høyt.

"Er du så forskrekket?" sier jeg stille

"Jeg viste at du kom til å gifte deg tildlig og annet stuff, men ikke som 14 åring!" sier hun.

"Vi venter sikkert litt!" sier jeg for å roe henne ned noen par hakk.

"Hvem er det?" Spør hun.

"Eh... Niall Horan.." sier jeg litt sjenert.

"Ååå!! så koselig! Jeg MÅÅÅ være brudepike!" Rope/skriker hun optimistisk og vi smiler.

Vi går til timen og alle elevene er glade for å se meg igjen. Alle bortsett fra Cameron kommer stormende mot meg og klemmer meg og spør om hvordan jeg har hatt det. Og jeg viser dem ringen og greier. Jeg tror Cameron er jævlig forbanna. Eller jeg tror ikke, jeg vet.

________________________________

Litt kort kapittel, men, men... Håper dere liker det!😘👍

Xxx Sophie