A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 17 Kjære bror

Ekorns pov

"Husker du hva dette er?" Mjauet stjernekatten og så ned på et grønt lite blad. Jeg luktet på det, kattemynte, eller? Det lignet litt på, å, hva het det igjen? Kunne det være persille? Nei, " Kattemynte?" Svarte jeg usikkert. "Helt riktig, men om du skal bruke urter må du være sikker. Du må prøve å pugge litt, kanskje finne dem og og pugge navnene og luktene?" Sa hunnkatten og viftet glad fornøyd med halen. "Men det er jo ikke så lett" mjauet jeg litt bittert tilbake til henne, plutselig raslet det i en busk bak henne og det kom fram en sølvblå hunnkatt. "Lø- å, unnskyld, jeg kan ta det senere." Mjauet den blågrå hunnkatten og så på dem. Hun hadde også stjerne i pelsen. Jeg tror aldri jeg vil skjønne hvorfor disse kattene har stjerner i pelsen. Men jeg hadde jo en anelse. Stjerneklanen. Disse døde kattene Stormpels hadde fortalt om. Og nå viste jeg jo også starten av navnet på mentoren min. Lø, hva kunne være resten? "Du er ekorn, Ikke sant?" Spurte den sølvblå hunnkatten til meg. "J-ja, men hvem er du-dere?" Jeg så spørrende på dem. "Har du ikke sagt hvem vi er?!" Den sølvblå stjernekatten snudde seg raskt mot den brune og hvite hunnkatten. "N-n-nei, jeg trodde ikke det var så farlig..." Begynte hun. "Trodde ikke det var så farlig? Du trener henne opp til å bli medisinkatt og lærer henne ikke om-" hunnkattene begynte å blekne bort og alt ble svart.

Poter prikket meg i magen og jeg åpnet øynene og så rett opp i det redde ansiktet på Rådyrlabb. Raskt vred jeg meg rundt og reiste meg opp. "Hva er det?" Gispet jeg til han. "Askelabb, ble angrepet av en rev!" Hikstet han fortvilet. "Hva!?" Jeg satte ut av hulen så fort de ødelagte poten kunne. "Hvor er han?!" Jeg så meg rundt. " Her," bekk kom ut av barselhulen vår med noen blader i munnen jeg ikke klarte å gjenkjenne, kanskje hun kunne bli den derre urtekatten, eller hva de kalte det? Så bykset jeg de få kattelendene bort til hulen. Der inne lå Askelabb med sår over hele kroppen. Kjære broren min! Jeg kastet meg over han. "Går det bra?" Pep jeg redd. "Han er bevisstløs..." Mjauet Fuglefjær trist.