Louis åpnet døren til hotellrommet, og stormet inn. Røsket med seg jakke, mobiltelefon, og solbriller. Blikket gled mot verandadøren som sto på gløtt. Det luktet av alkohol og røyk. Kniven skar i hjertet hans. Hun lovte.
Den kalde stolen av metall ga henne gåsehud. Hun gråt, men det var tomt for tårer. Glass etter glass hadde gått ned, og hodet svirret. Men hun var akkurat nok edru til å klare å tenke klart. Hun ville ikke miste kontroll, selv om hun visste at den var vekk for lenge siden.
Sigarettpakken lå på det iskalde bordet. To av sigarettene var borte. Den ene var stumpet, mens hun holdt den andre i hånden. Hun angret på det hun hadde gjort, alt sammen. Først og fremst angret hun for at hun både hadde drukket og røyket i sorg, for det er akkurat der kontrollen forsvinner. Det er det hun helst ikke vil gjøre. Også angret hun på det hun sa til kjæresten sin.
Louis skjøv opp glassdøren forsiktig. Han sto og så på solnedgangen i noen sekunder uten å si et ord, før han la hettejakka si over skuldrene hennes. Forsiktig fjernet han spriten, og la vekk sigarettene.
Det luktet godt av jakka, det luktet trygghet. Hun elsket ham.
Han snudde seg for å gå.
«Vent,» hvisket hun. «Ikke gå.»
Han stoppet.
«Jeg skal dra med letemannskapet,» sa han.
«Å.»
«Jeg må nesten gå,» sa han og vendte ryggen.
«Elsker deg.»
Hun fikk ikke svar. Hun ble knivstukket av sine egne følelser.
Det smalt i døren.
Tårer begynte å renne igjen.
Hun hadde mistet de to menneskene som betydde mest for henne, på samme dag.
YOU ARE READING
Breathing Blue; fortsettelsen på Unwritten Story
FanfictionJeg valgte å forlate ham, og aldri snakke med ham igjen
