I'm Not Afraid

1

Maddison POV

Ett år. Ett helt år har det gått siden den kvelden.
Jeg kan bare ikke tro at det har gått så lang tid og fortsatt ingenting. Ikke en enste melding hvor det står "Jeg har det bra" eller noe.

Jeg har heller ingen tårer så jeg kan ikke gråte. Det er nesten som om alle følelser, de som alle andre har, er borte hos meg. Liksom at jeg ikke har noen følelser igjen. Jeg sitter på den slitte tre-husken i hagen som vi pleide å huske på sammen. Vi hadde det alltid så morsomt når vi husket på den. Vi lo alltid, men nå, nå er det ikke noe latter eller noe morsomt. Alt er liksom bare så deprimerende nå.

Alle sier at det er greit å gråte og at det er normalt å gråte, men jeg klarer det bare ikke. Er det noe galt med meg siden jeg ikke gråter? Det må være det.

Tankene mine blir avbrutt av mamma's stemme.
"Jenta mi! Naboene kommer på middag i kveld! Kan du dra på butikken å kjøpe noe for meg?"spurte hun og jeg snudde meg mot døra der hun stod. Hun stod ved døra som gikk fra stua og ut til hagen.
"Hvilke naboer? Mr og Mrs. Danvers?" spurte jeg og gikk av huska og gikk mot mamma.
"Nei vennen husker du ikke? De flyttet inn på et eldrehjem for noen måneder siden?Det har flyttet noen nye folk inn i huset dems" sa hun og smilte til meg. Jeg nikket sakte og prøvde å smile tilbake men det ble det mest falske smilet.

Vi gikk inn i huset og mamma gikk inn på kjøkkenet mens jeg gikk inn i gangen og begynte å ta på meg sko og jakke. Mamma kom ut fra kjøkkenet igjen med en lapp i hånda.

"Her har du handlelista" sa mamma og ga meg lappen.Jeg tok den imot og leste hva som står på den.
-Ost
-Kjøttdeig
-Pastaplater
-Ostesaus og Kjøttsaus

"Skal vi ha lasagne?" spurte jeg og holdt opp handlelista. Hun nikket til svar.

Vi sa hade og så startet jeg å gå de 5 minuttene til butikken.

______________________________________