Helt ny verden

Dagen alt endret seg

Det var bare en vanlig dag for jenten Jenny som gikk rundt på et piratskip. Hun er bare tretten og har bodd på det skipet hele livet hennes. Hun går rundt på dekk og smiler stort før hun klatrer opp i et av tauene og Så utover havet.
En gammel mann går bort til tauet hun hang i og lente seg mot gelenderet (?) på skipet "vær forsiktig! En dag faller du ned der ifra" mannen var rundt i 60 årene og hadde kort grått hår.
Jenny ler lavt "jeg kan dette, Daniel. Slapp av"
Daniel himler bare med øynene og går vekk der ifra.
Jenny lukker øynene og puster dypt inn idet hun plutselig blir slengt over bort og ned i det kalde vannet. Alt ble mørkt.

Jenny våkner i en seng med hvit laken og ser seg litt rundt før hun begynner å hoste. Hun gikk nå i en hvit kjole isteden for skinn klærne, pirathatten og sverdet. En ung dame løper bort til henne og smiler "du er våken!" Sier hun veldig glad. Jenny Myste mot henne.
"Hvem er du? Hvor er jeg? Hvor er tingene mine?" spør Jenny og hoster litt mer. Damen satte Seg ned på stolen ved siden av sengen
"Jeg er en sykepleier som skal hjelpe deg med å bli frisk og heter Hege. Du er på et sykehus... Noen fant deg liggende bevisstløs på stranden og vi tror du kom med strømmen. Tingene dine ligger for tørk på et annet rom"
Jenny satte seg opp og pustet tungt ut
Hvor er resten av de fra skipet!?" Hun så seg rundt men så ingen fra skipet hennes der. Hege hever et øyenbryn
"Du kommer fra et av skipene som seiler... det var bare du som lå ved vannet på standen... beklager"
Jenny reiste seg skjelvent opp og går mot den eneste døren som var i rommet og der lå tingene hennes. Hun kledde på seg Klærne og går ut.
"Vent! Du kan ikke gå her ifra!" Roper Hege etter henne men hun var allerede vekke.

Ute var det ikke som hun forventet det på land. Hun hadde jo aldri være utenfor båten før så alt var så nytt for henne, husene, hest og vognene, menneskene. Alle i de fine klærne deres og store hus i tre. Jenny retter litt på hatten hennes og går rakrygget forbi mennesker som så stygt ned på henne.
En mann legger en hånd på skulderen hennes. Hun er rask med å snu seg rundt med sverdet rettet mot politimannen som sto der, han løfter hendene over hodet og ler litt
"Dere barn og de lekene deres... hvor er foreldrene dine lille venn?" Han bøyer seg ned og ser på henne. Jenny ser stygt på ham
"jeg er ikke liten! Har ingen foreldre" mannen hever et øyenbryn og griper hånden hennes "da må du nok bli med meg!" Han drar henne med seg men Jenny prøver å rive seg løs uten hell "slipp meg!" Roper hun irritert og slår rundt seg.
Han drar henne med til et stort hus der det sto barnehjem men Jenny kunne ikke lese så hun så ikke det. Han slipper Jenny og går bort til en gammel dame og snakker litt med henne før han går tilbake til Jenny "bli her og gjør akkurat som fru Huttmen sier" så kommer Huttmen bort og smiler stort men helt klart falskt "velkommen til barnehjemmet mitt. Du må være Jenny" Jenny nikket bare og så på imens politimannen går igjen og smilet til Huttmen forsvinner