Louis sukket der han satt i vinduskarmen, druknet i skuffelse og en kopp med lunken te. Det var fortsatt ingen spor til datteren, og Scarlet lå fortsatt helt stille i sykesengen.
Legen hadde nettop kommet med beskjeden om at det lille barnet i magen, hadde liten sjans til å klare seg.
Stemningen var trykket, og lufta tung.
«Hva skal jeg gjøre Harry?» hvisket Louis med hodet senket, stemmen var sår, og kroppen var krøpet sammen.
«Jeg klarer ikke leve uten dem.»
«Jeg vet,» svarte Harry og la hånden sin på skuldra hans.
En tre minutters stillhet ble brutt av Louis' telefon. Han var rask til plukke opp telefonen fra baklommen, og svare.
Harry satt i spenning, med neglene planta godt i kjeften.
---------
Bare en liten del for å fortelle dere at JEG FORTSATT ER HER.
Jeg veit jeg kanskje har virka litt død i det siste, men jeg er her enda. Jeg leser alle de fine kommentarene deres, og jeg setter veldig stor pris på votene deres ❤️ Jeg har ikke hatt særlig mye med ekstra tid i det siste, og har hatt veldig liten inspirasjon.
Prøver så godt jeg kan, men alt står stille for meg.
- Hanne <3
KAMU SEDANG MEMBACA
Breathing Blue; fortsettelsen på Unwritten Story
Fiksi PenggemarJeg valgte å forlate ham, og aldri snakke med ham igjen
