Landet i speilet

Speilet på loftet

Louise stod i midten av rommet sitt. Hun så seg rundt, og gikk bort til pulten sin. Hun åpnet en skuff og tok frem smykkeskrinet sitt. Åpnet det. Så i det. Det lå ingenting i det. Det var 1 ting for lite. "Alice!!" skrek hun. Alice dukket opp i døråpningen. Hun så på Louise og gliste av ansiktsuttrykket hennes. Hun må ha sett ut som et monster, så sur hun var. "Hva er det?" sa Alice, som om ingenting hadde skjedd. Louise trakk pusten og prøvde å roe seg ned litt og høres mindre sur ut. "Hvor er halskjedet mitt?" sa hun med en usikker stemme. Alice svarte ikke, bare fortsatte å smile. "Hvor er det?" sa Louise, litt høyere denne gangen. "Hvorfor skal du ha det?" sa Alice. Louise sukket.
Hun skammet seg over tvillingen sin. Hvordan kunne de være så ulike? Louise, ryddig og ikke så opptatt av sånne ting som sminke, mote o.l. Men det kjedet var hennes sannsynlig mest dyrebare eiendel. Hun hadde fått det fra tanten hennes da de fylte fem år. Alice hadde bare fått et bilde av dem to som små, med gullramme rundt. Louise hadde jo også fått det, men tanten deres hadde gitt Louise en ekstra gave, i all hemmelighet. Når Alice oppdaget det hadde hun bare sagt at hun hadde funnet det. Ute. Alice derimot tok kjedet hennes hele tiden. Hun ertet Louise for det. Alice hadde mer smykker og sånn, men hun brukte det ikke til vanlig. Bare når hun skulle bort og pynte seg. Sminke derimot. Det brukte hun daglig. Ikke så mye, bare akkurat passe. Alice var pen. Det var ikke Louise. Eller, det synes ikke hun selv i hvert fall. Louise hadde et smalt ansikt. Hun hadde øyne som satt akkurat passe langt fra hverandre. Øynene hennes var brune, men de hadde skjær av grønt i seg. Men det så man bare nærme. Nesen hennes var spiss. Øyenbrynene hennes var brune og korte. De var mindre enn Alice sine, som hadde litt lysere, tykkere og lengre. Ansiktet til Louise var ovalformet, og hun hadde litt mørkere hud enn Alice. Alice sitt ansikt var mer rundt, og hun hadde en rund nese. Opplagt. Hun hadde blondt hår, og det var langt og hadde bølger i seg. Det nådde henne til rumpa. Mens Louise sitt hår var brunt, rett og nådde til midt på ryggen hennes. Louise var den førstefødte av de to. Hun var 3 cm høyere enn tvillingsøsteren. Louise var mer ansvarlig enn det Alice er. Det visste hun selv. Det var antageligvis derfor foreldrene hennes ga henne ansvaret hver gang de dro bort. Hun var ryddig av seg og hadde orden på det meste. Alice var en rotete type. Hun brydde seg ikke om det heller. Men hun hadde i hvert fall bedre stil enn henne.
Louise gransket Alice der hun stod i olabukse og en genser med en blå hest på som matchet buksen perfekt. Siden det var ferie, vart det egentlig noe enkelt for Alice, men for Louise var det nydelig. Hun så ned på seg selv, på klærne hennes. Hun hadde en grå bukse og en lilla genser på seg. Enkle ting. Det var koseklærne hennes, men hun hadde en sånn typer stil til vanlig. Bare at hun var litt 'penere' når hun gikk på skolen.
Louise avbrøt tankene sine og kikket tilbake på Alice. "Det er mitt kjede, få det." sa hun med en litt usikker stemme, mens hun prøvde å høres kul og behersket ut. Alice himler med øynene og stikker hånda ned i lommen. Hun drar opp det hesteskoformede kjedet og rekker det frem til Louise. Louise tar det og ser ned på den lille safiren som sitter nederst i hesteskoen. Tvillingene har alltid vært glad i hester. De hadde ridd noen ganger før, men ikke mye. Nok til at de hadde lært det grunnleggende innen ridning. Hun fortsetter å se på det mens hun sier "Siden du ikke kan la være å ta det, skal jeg nå ta det på meg.". Hun hørtes faktisk selvsikker ut. Alice brast ut i latter. Louise ser rart på henne. "Skal du liksom ha det på deg? Du har aldri brukt det før. Du har aldri brukt det. Det er bare lykkebringeren din. Og etter ti år skal du plutselig ta det på?" ler hun. Louise ga henne et stygt smil i det hun åpnet det og tok det rundt halsen. "Ja, det skal jeg faktisk" sa hun og festet kjedet. Med ett kjente hun en ny energi krible gjennom kroppen. Hun smilte mot Alice, som bare stod og så rart på henne. Hun så litt skuffet ut. "Så kjedelig du er da!" sa hun. Louise lo. Det var nok. "Men, da kan jeg jo ta deg også!" sa Alice med en munter stemme og begynte å jage Louise rundt i huset.

Louise begynte å bli sliten. Hun var lei av å løpe fra hennes barnslige søster. Hun så ingen annen utvei, så hun løp opp på loftet. Alice fulgte etter, men stoppet opp når de kom opp på loftet. Hun så bort på Louise. Louise møtte blikket hennes. "Louise.. Vi har aldri vært her uten mamma og pappa" sa Alice med en litt rar tone. Ansiktsuttrykket hennes var umulig å tolke, men Louise hørte på stemmen hennes at hun var usikker. Louise ble overrasket. Nå var det faktisk Alice som bekymret seg, og ikke henne selv. "Vi blir her bare en liten stund og ser oss rundt, så går vi ned igjen, ok?" sa Louise. Alice nikket sakte og begynte å se seg rundt. Louise glemte helt at hun var sliten og andpusten og begynte å se seg rundt hun også. Det var da hun la merke til det. Et speil som sto i et hjørne. Sånt gammelt speil, vet du, sånn med hjul. Louise kunne ikke huske å ha sett det før. Plutselig begynte det å riste på en måte. Speilet, og alt annet, sto helt stille, men det var som om det var hetebølger foran det. Louise trodde hun sånn syner av det dårlige lyset, og gned seg i øynene. Det var fortsatt bølger der. Plutselig var det et lite hull i midten av det. Et lite sort hull som vokste. Louise stirret intenst på det og gned seg i øynene igjen. Snart begynte det innenfor å bli til noe. Grønt. Grønn natur. Speilet førte inn i en skog. For å være sikker løp Louise bort til et av de små vinduene på loftet og kikket ut. Jepp, det var snø. Det var vinter utenfor. Louise vendte blikket tilbake til speilet. Hullet dekket nå hele speilet. Det var som en portal. Det var sommer der. Uten å tenke seg om gikk hun bort til det. Hun stakk hånden inn og kjente på det kalde, myke gresset. Det var godt å ta på. Uten å tenke seg om gikk hun inn gjennom det.
Alice måpte. Måten søsteren bare hadde forsvunnet inn i et speil skremte vettet av henne. Hun løp bort til det og tok på det. Hun og speilhånden hennes traff metallet samtidig. Hun kunne ikke tro det. Søsteren hennes var forsvunnet inn i et speil.

------------------------------------

Jaja, da forsvant Louise da. Håper mange kommer til å lese historien min 😄 Kmt, og la meg høre hva du synes ❤️ Setter stoooor pris på det 😊 Men du må ikke, leserne teller også 😀👍🏼💕
-Forfatter