Ben reiser seg fra stolen han sitter på og går bort til kjøleskapet. Med en brå bevegelse åpner han det, og bøyer seg ned for å se etter en øl. Selvfølgelig... en øl.
Han humrer dyp, og slenger døra igjen.
"Det er tomt. Jeg er nødt til å handle mer..."
Hjertet mitt dunker fortere. Det er bare når han er ute av huset, at jeg får lov til å gjøre det jeg egentlig vil. Snoke.Ben går mot døra, men snur seg brått om når han forstår at vi fortsatt blir sittende.
"Så kom igjen da!"
Han vifter med hånden ut mot oss. Blikkene våre møtes et kort sekund, før vi begge retter det mot Ben igjen. Forsiktig reiser vi oss, og følger etter han ut i gangen.
Skal han virkelig ta oss med? Det kan jo ikke stemme. Han har aldri tatt meg med utenfor huset så lenge jeg kan huske.
Han er alt for redd for at jeg skal løpe, eller rope, eller bare lage oppstyr.Men når vi fortsetter nedover korridoren, forstår jeg fort at det ikke var det han hadde tenkt.
Han stopper opp, og når blikkene våre møtes, kan jeg se at han vurderer noe nøye.
Men en rask bevegelse, dyttet han Amber inn på rommet hennes, så hun detter om på gulvet, og låser døren bak henne.
Så snur han seg mot meg. Et ekkelt smil lyser opp ansiktet hans. Å gud.. han har ikke tenkt til å handle øl. Han har ikke tenkt til å forlate huset i det hele tatt.Med en rask bevegelse, drar han meg etter seg, og lukker døra med et brak. Vi er på rommet hans igjen.
Jeg snur hodet mot han, og øynene våre møtes. Instinktivt rygger jeg bakover. Øynene hans, de.. de.. nesten.. de er fylt med en så ekkel glød, at jeg mister pusten.
Selv om de er mørke som jord, lyser de opp rommet på en helt spesiell måte.
Så senker han blikket, og jeg kan se hvor øynene hans er rettet. Mot meg.Jeg kan se bulken i buksa hans, og kniper lårene igjen, mens jeg sakte rygger bakover i rommet.
Men som en katt som jager en mus, følger han etter. Sakte. Et lite skritt av gangen.
Til slutt står jeg med rygge helt oppe i veggen. Jeg har ingen steder å rømme. Ingen steder jeg kan søke tilflukt.
Han greide det han prøvde på. Å avskjære meg fra enhver fluktrute.Han kommer nærmere, og plutselig er buksa hans det eneste jeg kan se.
Så stor den er. Jeg mener, selv uten på buksa.. kan man se at den er stor.
Og det er den jo også, jeg har jo selv følt den inni meg, når han skyter den inn og ut.
Det var jo litt godt også da. Ihvertfall den siste gangen. Den følelsen jeg fikk. Som startet i magen, og bredte seg utover i hele kroppen. Helt ut til tuppen av tærne.
Går det an å få en slik følelse igjen? Eller er det bare noe man kan få en gang?Uten at jeg tenker over det, biter jeg meg i leppen, og gnir lårene mot hverandre av tanken.
Så gisper jeg, og ser ned på underlivet mitt. Trusen min blir fylt med en våt, slimete væske.
Hva søren er det for noe? Jeg har aldri... hva er det som skjer?Ben smiler når han drar meg inntil seg. Så holder han hendene mine i et fast og sterkt grep, når han sakte fører meg bort mot sengen.
Jeg vet at jeg burde kjempe. Burde stritte imot av hele meg. Men.. jeg er bare nødt til å finne ut mer.
Hvorfor fikk jeg den følelsen? Hva er det klisteret, ekle som plutselig fylte trusa mi, og hvorfor har jeg en kløende, uvant følelse helt nederst i magen?Villig lar jeg han senke meg ned på senga, og kjemper ikke imot, når han drar av meg plagg etter plagg.
Så, når jeg er fullstendig naken, ser opp i taket, og venter på at han skal kle av seg, skyver han lårene mine fra hverandre.
Jeg ser opp på han, med spørrende øyne. Hva er det han driver med?
Så bøyer han hodet sitt, og kysser meg. Først er det så ekkelt, at jeg prøver å dytte hodet hans vekk.
Men så treffer han noe.
Jeg greier ikke reise meg. Vil ikke at han skal slutte. Vil ikke at det skal stoppe.
Plutselig blir han mer aggressiv. Han slenger meg lenger opp i senga, og kler av seg buska, t-sjorta, og deretter bokseren.
Wow. Den er stor. Nå har jeg jo ikke akkurat noe å sammenligne den med heller da. Men hvis det finnes noe større enn den... herregud!Han kaster seg på sengen, og klasker på lårene for å åpne dem. Og med en rask bevegelse, er han inni meg.
I et rask tempo skyter han den inn og drar den ut.
Men denne gangen er det ikke vondt. Det gjør ikke vondt, selv om det går fort. Han stønner over meg, og puster tungt i nakken min.
Så, etter noen minutter, retter han seg opp i ryggen, og skifter stilling.
Nå kan jeg se hva som skjer.
Ben tar han hånden sin, og samtidig som han skyter den inn og ut, begynner han og massere meg.
Jeg griper sengekanten bak meg, og presser hodet mitt lenger ned i puta. Uten at jeg greier å kontrollere meg, gir leppene mine fra seg et stønn.
Og på samme måte som sist gang, uten at jeg greier å kontrollere eller styre det, brer den samme utrolige følelsen seg ut i kroppen min.
Bena strekker seg automatisk ut langs dyna, og jeg er nødt til å legge hendene over munnen min for ikke å stønne enda mer.Så er det over. Men selv om det er over for meg, er det ikke over for han. Ben bøyer seg ned igjen. Og med en rask og rytmisk bevegelse, fullfører han med et dypt stønn, før han ruller over på siden. Vi ligger der. Begge to, helt ferdige, utslitte, og ser opp i taket. Og etter en stund, sovner vi. Jeg med hodet på skulderen hans.
Dette ble en veldig lang del. Men det gjør vel ingenting?😅
Nå er boka bikket 2,06k😫 Tusen tusen takk❤
Husk: vote & comment
KAMU SEDANG MEMBACA
Neverland
Fiksi RemajaIsa har vært holdt fanget siden hun var barn. Alt hun husker fra livet utenfor huset er smilet til moren. Alt annet er glemt. I over elleve år har han holdt henne fanget, mens han eksperimenterer med henne på de mest grufulle måtene som finnes. Nå...