Hush! (A Norwegian fanfiction)

Morgensolen skinte inn gjennom soveromsvinduet, og jeg vred med rundt i sengen i kampen mot varmen. Øynene mine hadde ikke åpnet seg for å se dagslyset, og hadde egentlig ingen tanker om det - før lillesøsteren min braste inn i rommet mitt.

"Emanuel er her!".

Jeg gned meg i øynene, gjespet - og klarte ikke helt å få med meg det hun sa.

"Hva da er her?", mumlet jeg.

Hun himlet med øynene. "Emanuel er her!".

Shit. Emanuel. Typen min sto på døren, og jeg så ut som et dødt troll. Jeg kastet bena utenfor sengekanten, skyldte vann i fjeset, og brukte et minutt på å se nogen lunde representabel ut.

"Hei!" sa jeg, og ga Emanuel et smask rett på truten.

"Hei jenta mi, unnskyld for at jeg kommer tidlig. Jeg tenker det bare er best å komme seg ut i bilen litt tidlig. Trafikken hoper seg fort ut senere på dagen".

Jeg hadde ingen anelse om hva han snakket om, jeg visste knapt at han hadde fått førerkort en gang.

"Og hvorfor skal vi ut i trafikken da..?".

Han smilte, "du har vel glemt at vi skal til Svergie idag? Siden jeg nettopp har fått førerkortet mitt og greier".

Han hadde helt rett, jeg hadde helt glemt det! Ansiktet mitt ble like varmt som solen ute, og jeg så ned i bakken. Hvordan kunne det være mulig av meg å glemme en avtale med Emanuel?

Skuffet over meg selv, klarte jeg og mumle ut et "ja, på en måte".

Han tok hendene rundt meg, smilte og sa "det går helt fint, søta".

Plutselig sto vi der å klinte, midt i gangen og med lillsøsteren min som publikum.
Ikke lenge etter satt vi i bilen hans, på vei til Svergie.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

"Vi er fremme! Vi skal bo på dét hotellet", sa Emanuel å pekte på en høy, litt trist hotell byggning.

Han tok armen sin rundt meg, og vi gikk sammen inn til hotellet. Emanuel fikset rom til oss, imens jeg surret rundt i rommet som en bortkommen sau. Øynene mine klarte nesten ikke å holde seg åpne, og det var ingenting jeg hadde mer lyst på enn en seng. Jeg satt meg ned i en brun skinnsofa, og sovnet nesten - før Emanuel dro meg opp.

"Rom 69, ikke så værst eller hva?", sa han med sin sexy stemme, og blunket til meg.

Jeg dunket bort i han med skulderen, noen ganger kunne han bare være så utrolig barnslig.

Hotellrommet vårt var lite med triste grå tapet vegger, og en slitt dobbelseng fra ikea. Likevel var jeg fornøyd. Her kunne jeg være helt alene med verdens beste gutt, uten å ha kjent folk i nærheten.

"Liker du det?".

Jeg så meg litt forvirret rundt, uten å vite hvem han snakket til - før jeg innså at jeg var den eneste, bortsett fra han i rommet.

"Jeg elsker det", sa jeg, uten å mene det. Hvite løyner er lov, har mamma sagt.

Emanuel tok tak i det ene brystet mitt, la meg ned på den ikke så veldig myke ikea sengen, og vi begynte å rå kline.

"Hvem hadde trodd at 17 åringer kunne være så digge?", hvisket han inn i øret mitt.

Jeg rødmet, men heldigvis kunne han ikke se det. Digg. MEG liksom. Jeg hadde aldri følt meg veldig stygg, og heller ikke ukomfortabel med meg selv eller kropppen min, men DIGG hadde jeg aldri følt meg.

"Hvem hadde trodd at 18 åringer kunne være så digge?", sa jeg tilbake, imens han tok tak i beggge brystene mine, og begynte å kline med halsen min.

Og det var sant, han var veldig kjekk - og digg. Kastanje brunt hår, muskler, høy og hadde verdens mest sexy stemme. Dessuten brydde han seg veldig mye om meg, og når jeg var med han og vennene hans, følte jeg meg aldri som tredje hjul på vogna. - Aldri.

Emanuel tok tak i Cubus trøyen min, og dro den av imens han sparket av bukset hans. Jeg gjorde det samme med han, og snart var vi igang.

Jeg prøvde så hardt jeg kunne og ikke stønne, men det var nesten helt umulig. Heldigvis minte han meg på at vi var på et hotell rom i Svergie, og foreldrene mine kom ikke til å høre meg uansett.

Dagen etter var jeg lys våken, og klar for tusle rundt i Svergie med verdens beste Emanuel. Han var allerede våken, og sto i den bittelille hotellrom dusjen. Siden jeg ville komme meg ut av det lille hullet av et hotellrom så fort så mulig, bestemte jeg meg og finne fram klær til han. Jeg åpnet kofferten, men det var knapt med utvalg av klær der. Han hadde pakket med et antrekk, og det var ikke det beste antrekekket heller.

"Vi må på kles-shopping idag!", ropte jeg til han, og jeg kunne høre at han fniste fra dusjen.

Jeg gransket baggen hans videre, og åpnet en glidelås lomme fylt med underbukser og.... kondomer - en haug av dem. Kanskje 20.

"Hvor mange ganger tror du vi skal rekke å ha oss her?", ropte jeg til Emanuel, og fikk nesten helt latterkrampe.

Emanuel skrudde av dusjen, tok et håndkle over skulderen, og kom splitter naken inn til meg.

"En del håper jeg", sa han med et lite smil i munnviken.

Jeg smilte tilbake på han, og måtte nesten le litt der han sto splitter naken, våt og med et lite håndkle over skulderen.

"Nå får vi komme oss ut sa jeg!" - før et ukjent nummer ringte med på skype...

SKAL JEG SKRIVE MER?