Skyggen fra Sagaskogen - Maya Clayson

Kapittel 1

Hun spurtet bortover bakken. Det røde blodet blandet seg med svetten fra pannen, og rant ned i øynene hennes. Hun skrek, men hun skrek lydløst. De raske, nesten lydløse beina bak henne kom nærmere og nærmere. Hun så opp, mellom trærne, på stjernene, som blinket i den klare himmelen. Som om det som skjedde med henne nå, betydde ingenting for dem. Ingenting for stjernene. "Hvordan havnet jeg her? Hvorfor skjedde dette med meg?" tenkte hun, mens den hese pusten hennes, snart ble borte. Den svarte, iskalde skyggen som hadde jaget henne, løp fort og nesten lydløst, forbi henne og forsvant. Hun skvatt til, men fikk roet seg ned, og sakte men sikkert gikk beina hennes langsommere og langsommere. Forvirret, skremt og sliten så hun seg rundt. Det var kaldt. Mørket ble tettere, og slukte alle trærne. Blanke, redselsfulle tårer rant nedover kinnet. Hun satt seg ned på en grå, liten stein som var kald som is, og prøvde å huske hvor hun var. Hodet vendte seg mot høyre, så til venstre. Pusten var hes, men rolig. Hjertet dunket fortere enn takten til en russelåt. Rett fremfor seg, så hun plutselig en medaljong som hang på et tre. Den var rød som blod, og skinte svakt i det kalde, grufulle mørket. Det var malt et tegn i svart, men øynene hennes var så trøtte, at hun ikke klarte å se hva det var. Rolig og skjelvende reiste hun seg, og tok to tunge skritt mot medaljongen. Da hun så hva det var som var risset inn på medaljongen, gispet hun og stivnet. En iskald, pesende pust, kilte i nakken hennes. Det var da alt ble svart.