New family, New life

Tra-la-la

Tra-la-la 155 - Dior

________________________________

Jeg åpner øynene.

Det er veldig lyst her, tenker jeg.

Jeg våkner med et sjokk.

Jeg er på sykehuset!

Magen er ikke like stor lengre...

Meldingen er det første jeg tenker på.

Jeg tar opp tlfen og leser meldingen igjen og igjen.

'Det er bra at du nyter livet før det tar slutt. Når barnet kommer blir du nok redd, fustrert, lei osv... Og du skulle ønske at du aldri fikk barnet. Lykke til>:)

Xx ☣'

"Heei! Er du våken?" Spør Niall når han kommer inn.

"Ja." sier jeg rolig

"Hva kommer til å skje nå?" spør jeg

"Jg vet ikke. Det vet ingen." sier han

Vi ligger i sengen på sykehuset og koser litt.

"Nå kan dere se!" Sier en gammel dame som kommer inn.

Vi tramper hverandre nesten ned på veien ut, men han har sett barnet før, så det er rettferdig at jeg skal se det!

Vi kommer inn og i sengen ligger det verdens søteste baby.

"Og denne her da!" sier den gamle damen og triller bort en krybbe til.

"Hva!! Vi kan ikke ha fått tvillinger?!" sier jeg høyt.

"Jeg må se på listen." sier damen.

"Få se på mummeret du har på armbåndet, kjære" sier hun og smiler som heksa i snøhvit.

Jeg strekker fram hånden og hun ser på nummeret og går ut en liten dør som fører til et rom som ser ganske mørkt ut fra her vi står.

Hun kommer tilbake 5 min etterpå.

"Deres barn er her" sier hun og peker på de to søte små jentene som ligger i hver sin krybbe.

Gud!! Jeg er jo bare 18 år, og har allerede 2 barn! Det er umulig!!

Vi får med barna inn på rommet og legger dem i hver sin babyseng.

"Vi bør få oss litt søvn." sier Niall trett

Vi legger oss i sengen og han holder rundt meg.

"Det er første gang på lenge at jeg kan røre sengen på andre siden av deg." sier han i halvsøvne inn i håret mitt.

"Ah!" sier jeg og dulter borti han, og han bare ler.

Vi, eller jeg, sovner på nesten et halvt minutt.

--------------------------------

Når jeg våkner er verken Niall eller ungene på rommet.

Jaja, han har de nok under kontroll. Tenker jeg og snur meg rundt og sovner igjen.

Når jeg våkner ser jeg på klokken.

Shit!! Den er 13:06!

Jeg hører vann fra badet og en stønnende Niall.

Haha! Jeg går trett inn på badet og der står Niall å skifter på barna.

"Er det gøy?" spør jeg, og han svetter sånn at han nesten skriker.

"Slapp av!" sier jeg og peker på jentene mine.

"Guud!! Ikke skrem meg sånn!" sier han og kommer bort til meg og kysser meg på kinnet.

---------------------------------------

Tiden her går veldig fort.

Vi har vert her i 3 dager og skal hjem nå. De småttissene er helt friske og har ingen sykdommer ser det ut til.

**********

Nå sitter vi i bilen hjem og Niall kjører, mens jeg sitter bak her med tullene.

De er så utrolig søte! ∞♡✝☤✝♡∞

Bilturen tar bare 10 min, men jeg maser jo fra første minutt.

Når vi kommer hjem tar vi noe å spise og så legger vi jentene.

"Hva skal vi hjøre nå da?" spør Niall.

"Vi kan se en film!" sier jeg.

"Ja! Jeg har kjøpt Ariel!" sier han glad.

"Greit!" Sier jeg, man blir aldri for gammel for Disney-filmer.

Vi ser ca 40 min av filmen før en av jentene gråter.

"Niall tar du... Shit!! Vi har glemt å finne navn!" Roper jeg hysterisk.

_______________________________

Heei! Hva synes dere?? Det er fortsatt tid til å komme med navn! Jeg sjangler mellom 5 navn!

Jeg må bare fortelle dere noe helt... Ja jeg vet ikke, men ihvertfall.

Jeg forstuet foten den 14 mai, da vi øvde på å løpe til 'Tinestafetten' og vi hadde bare en reserve og han måtte løpe for en annen, så jeg måtte løpe, og det var liksom dagen etter!! Det var jo mest på egen vilje da! Og imorgen på 17 mai skal jeg gå flaggborg gjennom hele byen! Med en forstuet fot!! + at jeg er veldig sliten og har veldig vondt i hodet for tiden!

Jeg gruer meg med den foten min! 😁

Ønsk meg lykke til!!💗💋

Og igjen tuusen takk for at dere leser!

Det er helt absurd! Boken min er på #13 i fanfiction!! Gud!! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!? Og den har 6,8 K reads!!!!! 😱😱😱💗💗😜😜😍😍👌👌😘😘

Jeg er suuperglad!!

Xxx Sophie