Kapittel 31

1.1K 34 0
                                    

Jeg sitter på den ene siden av ett vindu. Jeg er i fengsilet. Jeg skal besøke Lucas. Bare tanken på hva han gjorde for meg, får det til å stikke i hjerte. Det skulle ha vært meg som satt i en liten, hvit fengsilselle. Det er jeg som skulle ha sittet der og syntes synd på meg. Jeg skulle ha tenkt på hva jeg skulle ha gjort annerledes. Men jeg kan ikke gjør noe med det noe. Det er Lucas som sitter i fengsil, men det skulle ha vært meg. Han har rett og slett gjort for mye for meg. Alt for mye.
Men noe som angår Lucas. Hvor er han? Jeg har sittet her en god stund. Og jeg begynner og lure på om han vet at jeg venter. Om han har fått beskjed om jeg sitter her. Eller vet han ingenting? Eller vil han ikke komme? Har han innsett at han ikke trenger å sitte i fengsil for meg? Har han bestemt seg for å si sannheten til poltiet? Vet poltiet sannheten? Skal de hoppe frem og arrestere meg? Jeg fortjener det for å være helt ærlig. Jeg har gjort så mye for holde sannheten min om livet mitt skjult. Alt jeg har gjort for å lyve for poltiet og foreldrene mine. Alt jeg gjorde for å bli askptere i undergrunnsmiljøet. Jeg trodde at jeg kunne bli noen ut fra undergrunnsmiljøet. Men jeg tok feil. Helt feil. Livet mitt har bare blitt verre takket være undergrunnsmiljøet. Men miljøet sørget jo for at jeg fant Lucas. Verdens best gutt. Det skal miljøet ha. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde møtt på Lucas. Jeg hadde kanskje blitt sammen med Filip. Og da kunne han ha behandlet meg som en slags ting. Ikke ett menneske. Kun en han kunne bruke ting til. Jeg skjønner ikke hvordan jeg falt for ham. Jeg skjønner ikke helt hvordan Rikke ble sammen med en sånn dust. Det gir ikke menig. Ikke i det hele tatt. Med mindre hun aldri ble sammen med ham frivillig. Jeg vet ikke. Jeg bryr meg ikke heller. Hun får bare ha det så godt. Det får Filip også. Jeg bryr meg ikke om noen av dem, vært fall ikke Filip. Den jeg elsker og bryr meg om heter Lucas. Han gjør for mye for meg. Han meldte seg og jeg slapp unna. Filip ville aldri ha gjort det. Det er helt sikkert.

DobbeltlivWo Geschichten leben. Entdecke jetzt