Jeg sitter i kantinen på skolen sammen med noen venninner, vi snakker, spiser mat og koser oss. Den gutten jeg er så forelsket i kommer bort til meg og gir meg en klem og spør hvordan det går,. Vi snakker en stund før han går til timen. Jeg stopper alle de andre tankene mine og fokuserer bare på han mens han går sakte og forsiktig mot gangen ''Hvorfor er han så perfekt?'' tenker jeg. Jeg rister på hodet og merker at alle mine venner stirrer på meg og lurer på hva jeg ser på, jeg smiler til dem og reiser meg opp ''Kommer dere? timen starter om 2 minutter'' de reiser seg opp og går etter meg, jeg kan ikke stoppe å smile...Jeg er så forelsket. Når vi kommer fram til timen, har jeg fortsatt ikke tørket bort smilet mitt, jeg bare setter meg ned uten ?? ord. Læreren kommer inn uten at jeg tenker over det, jeg snur øynene mine ned til boken og jeg kan ikke slutte å tenke på fjeset hans. Jeg kan ikke slutte å tenke på armene hans som var rundt meg og smilet han ga meg før han gikk bort. Jeg er forvirret og håpløs forelsket i en gutt, en vanlig gutt.
Jeg har aldri vært så forelsket før, er dette virkelig? Jeg puster dypt inn og løfte hodet mitt opp, læreren har allerede startet uten at jeg har lagt merke til det. Jeg klarer ikke å fokusere, jeg er forelsket. Jeg bare ser på læreren min sin munn som beveger seg opp å ned uten å få med seg et ord av det hun sier, alt blir bare så mye ''Jeg er så lei,'' tenker jeg for meg selv for et sekund. Jeg tar en penn å skriver ned på boken min ''Alexander'', jeg smiler til meg selv når jeg ser på det.'' Alexander, hva er det med deg? hvorfor er jeg så forelsket?'' tenker jeg nok en gang før jeg setter et hjerte over navnet. Jeg ser ned på navnet i noen minutter, alt blir så forvirrende ''Liker han meg?'' tenker jeg. Timen er plutselig over, og jeg har ingen anelse på hva som skjedde eller hva læreren har snakket om, jeg kunne bare ikke stoppe å tenke. Jeg har sommerfugler i magen, forelskelsen er så herlig. Jeg reiser meg opp fra stolen å legger i fram meg pennen som jeg skrev med, jeg ser meg rundt mens min rare venninne kommer hoppende mot meg.
Jeg smiler. Vi går bortover kantine- veien mens vi snakker om hva vi skal gjøre i helgen, plutselig ser jeg han, jeg kan bare ikke tørke bort smilet på fjeset mitt ''Se på han, han smiler til meg'' Tenker jeg. Jeg fortsetter å gå bortover mot han, mens jeg føler at hjertet mitt banker fortere og fortere for hver gang. Han åpner armene sine mot meg, og før jeg vet det, så er jeg tett inn til han, jeg er i armene hans. Jeg tar mine kalde hender rundt hans varme rygg og klemmer han sakte, men forsiktig. Jeg kan føle at hans lepper nærmer mine ører før jeg hører et lite visk ‘’Lyst til å være med på kino i helgen?’’ der og da stoppet jeg å puste, hjertet mitt stoppet totalt og sommerfuglene i magen min ble bare større og større. Jeg pustet dypt inn før jeg tok et stort pust ut igjen, jeg lo litt, før jeg svarte med et stort JA. Det å være forelska er virkelig herlig!
