Kapittel 41

970 37 2
                                    

Lucas ringer meg ganske ofte nå. Sånn ca. en gang om dagen. Vi snakker enkelig om ganske mye forskjellig. Jeg forteller litt om hvordan det er i Calfornia. At det er grusomt her og at jeg vil tilbake til New York. Han forteller om hvordan det et New York. Han forteller at en gang i uka blir noen fanger sluppet løs, med oppsyn av poltiet selvfølig. De får lov til å gå litt rundt i byen i noen timer. Han sier at da skjekker hvordan fangene vil takle å komme tilbake til ett normalt liv. Jeg synes helt ærlig at det høres litt rart ut, men jeg er glad for at Lucas slipper å se noe annet enn bare fire fengsel vegger. At han kan få de litt av byen i noen timer en gang uka. Bedre enn å sitte bak lås og slå hele tiden. Spør du meg. Men nå var det enkelig jeg som skulle ha vært i fengsel i stede for han. Ting vil ha vært mye bedre. Jeg hadde sluppet å flytte, og den eneste kjærligheten jeg har vil ha vært fri. De sier jo at hvis du elsket noen så sett dem fri, det var jo på en måtte det Lucas gjorde for meg. Satte meg fri fengsel og gikk ditt for meg. Jeg elsket han for det, men alikevel. Jeg må leve på en løyn. Det er ikke så enkelt. Selv når jeg levde i undergrunnsmiljøet var ting enklere. Selv om jeg levde ett dobbelt liv. Men ting var ærlig talt bedre. Mye bedre.

Takket være litt hjelp fra mamma og pappa, har jeg greidd å skaffe meg en jobb. Jeg jobber i klesbutikk. Og for ærlig drives jeg der. Ting har faktisk blitt bedre. Jeg har faktisk fått meg en venn. Fra en annen skole. Og hun virker kjempe hyggelig. En som man kan stole på. Hun heter Hanne. Hun jobber også i klesbutikken. Og det var sånn vi ble kjent med hverandre. Så ting har blitt litt bedre siden jeg flyttet hit. For nå har i alle fall noen å snakke med. Men ting blir aldri så bra som det var i New York. Det skal mye til. Veldig mye til.

---------------------------------------------- Tusen takk, for så mange lesere det betyr mye 💖 😊
Men for å være helt ærlig. De siste delene har vært utrolig dårlige.Jeg har rett og slett skrivesperre når det gjelder denne fortellingen, så det kan ta en stund før denne fortellingen blir oppdatert.

- MarieKREW

DobbeltlivWhere stories live. Discover now