Flammene kommer til å slukne

Beskjeden

Jeg er så lei av at livet går til helvete. Ingenting kommer til å løyse seg. Dei dagene jeg ikkje har det greit, svikter alle meg. Jeg har ingen lengre. Mor ligger på sykehuset, med den jævla svulsten i hodet. Då må eg bu hos faren min som faen driter i meg. Eg er sååååå lei. Kan ikkje jeg bare slippe å leve. Kvifor skal eg bli født viss alt går til helvete?

1 dag seinere

Ute er det kaldt, føles som -20 grader. Jeg kjenner blodsmaken i munnen. Det gjør vondt i halsen. Vinden slår meg i ansiktet. Vannet sildrer, treet svinger seg i vinden. Jeg prøver å springe fra alle. Klumpen bli større. Pusten er så tung at det dunker i hodet. SMERTE. Jeg bråstopper. Nå er jeg langt nok vekke fra folk. Jeg skriker av alle krefter jeg har i heile kroppen. Fuglene flyr vekk i fra trea. Så begynner tårene. Dei fryser på vei ned kinnet mitt.

5 min før

Jeg hørte på «turn on The lights» av Julie Bergan
Alt var fint, jeg satt i bilen til broren min. Han er 20 og kjører meg hvor enn jeg ønsker. Musiker var så høy at kroppen rista innvendig. Det var en god følelse. Vi kjørte gjennom ein skog med grus. Bilen humpa. Jeg gledet meg til i dag. I dag skal jeg treffe han jeg er sååå forelska i, william. Når jeg tenker på han synger navnet hans i hodet mitt. Det er så herligt. Dei blikkene han gir meg er så gode. Vi skulle på skyting.

Vi går ut av bilen, jeg slenger døra av begeistring. Jeg blir rød av å tenke på han. Jeg blir rød i kinna. Jeg ser foreldrene. Vi har vert hos dei før. Dei er så morsomme. Jeg tisset nesten på meg så mye jeg har ledd. Dei sto og snakka høgt. Jeg gikk mot dei. Dei snakka om William. «Lurer på hvordan det går med han? Han kjørte ikke i går. Han sov over hos Vilde» Nå såg dei meg. Dei smilte. Jeg sa «jeg trenger en liten tur» jeg prøvde å smile, mens den svarte klumpen vokste i halsen min. Jeg er sikker på smilet ble falskt.