Fortjener alle tilgivelse?

Kap.7

Hadde så lyst til å skrive videre på historien, at jeg bare kastet meg foran pcen og begynte å skrive ny del til dere!

Jeg hørte at døren åpnet seg opp og inn kom Jason. "Hvordan fant du ut hvilken størrelse jeg bruker på undertøyet mitt?" spurte jeg og måtte glise av hvor teit det egentlig var. Jeg holdt opp bhen foran han. "Ehhh", stammet han og kikket ned i bakken. "Si det", sa jeg strengt og så på han, men klarte ikke holde tilbake latteren. Egentlig var det super pinlig. "Du gjorde ikke det jeg tror du gjorde?" spurte jeg han og gapet av sjokk. "Kommer ann på hva du tror jeg gjorde", sa han og tittet raskt på meg og ned i gulvet igjen. "Du sneik deg inn på rommet mitt når jeg sov", sa jeg sjokkert og kjente at hele fjeset mitt ble rødt. Jeg pleier å sparke av meg dyna i søvne, og jeg pleier å sove i bare undertøy. "Kanskje", sa han lurt og jeg så et skjær av rødt på kinnene hans. "Du har en fin kropp forresten", sa han og studerte kroppen min på utsiden av klærne. "Ha, der avslørte du deg selv", sa jeg og lo av han. "Okey da, jeg sneik meg inn på rommet ditt når du sov og så deg i undertøy", sa han og jeg fniste av han. "Takk forresten", gliste han og sleiket seg rundt munnen. "Din ekling, det kommer ikke til å skje", sa jeg og dyttet han ut av rommet mitt. "Okey, skjønner", sa han og tok hendene opp i været.

"Hvorfor har du egentlig tatt meg med hit?" spurte jeg seriøst. Fjeset hans endret seg og han så nesten litt sint ut. "Ikke bland deg inn i ting du ikke har noe med", sa han hardt og smalt igjen døren når han gikk. Hvorfor ble han plutselig sint? Var det fordi jeg spurte? Hvorfor kunne han ikke bare si hvorfor jeg var her? Jeg slang meg på sengen og pustet hardt ut. Mobilen min! Hvor er den? Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før nå? Jeg leitet i senga som jeg hadde kastet meg oppi. Det var jo det eneste stedet som jeg hadde vært unntatt walk in closethet og der var den ikke. Jeg leitet gjennom dynen og putene og fant den ikke? Har jeg mistet den? Mamma sa at hun ikke kom til å kjøpe ny på ett år hvis jeg mistet denne også. Søren, jeg har sykt uflaks. Eller kanskje Jason har tatt den? Jeg hamret på døren i fem minutter før det kom noen og åpnet døren.

Det var en gutt jeg ikke hadde sett før. Han hadde blå øyne, mørkeblondt hår og en skikkelig kul stil. Vi fikk med en gang øyenkontakt og magen kriblet. Er det dette de kaller kjærlighet med først blikk? "Du må være Scarlett", sa han og smilte en svakt smil som var så sexy. "Ja, og du er?" spurte jeg nysgjerrig. "Jake", sa han og studerte meg. "Hjelper du meg å rømme?" hvisket jeg. "Nei, jeg er med i gjengen til Jason. Det er alle oss i dette huset. Det er for din egen sikkerhet", sa han og lo litt av meg. Jeg dro han med meg inn på rommet og dyttet han ned i sengen min. "Hvorfor har dere kidnappet meg?" spurte jeg og satte meg ned ved siden av han. "Jeg vil ikke akkurat kalle det kidnapping", sa han rolig og så seriøst på meg. "Han lurte meg inn på dette rommet og låser døren med den fingerscann driten, kaller du ikke det kidnapping?" spurte jeg og slo armene til siden. "Du fikk det til å høres skikkelig ille ut", sa han og lagde en rar grimase. "Det er ille", sa jeg og slo han forsiktig i armen. "Hva er det jeg kan gjøre for å få deg til å føle deg mer hjemme?" spurte han seriøst. "Gi meg noe å spise og ta meg med ut", sa jeg og smilte svakt. "Ta på deg bikini så stikker vi på den private stranden våres rett her nede", sa han og pekte i en retning. Jeg hentet en blå bikini og skiftet inne på badet. "Klar", sa jeg og fulgte etter Jake ned trappene o inn på kjøkkenet. "En brødskive med syltetøy?" spurte han. Jeg nikket på hodet og han ordnet en brødskive med syltetøy til meg. "Takk", mumlet jeg med mat i munnen. "Ikke noe å takke for", sa han hyggelig og smilte søtt til meg. Når jeg hadde spist opp gikk vi ned på stranden som var rett nedenfor huset.

"Førstemann utti", ropte han og kastet seg ut i vannet. Jeg bare la meg ned på håndkle mittog solt meg. Sist jeg hadde vær på stranden så hadde jeg nemlig ikke blitt ferdig med det. Og det var på grunn av noen visse personer. Som foreksempel Toby og kompisene hans. Mike og han andre fyren. Plutselig kjente jeg noen dråper på meg og så løftet Jake meg opp. "Du våger ikke!" ropte jeg, men han våget tydeligvis det. Han løp ut i vannet og senket meg litt etter litt. Jeg kjente at rompa mi ble litt våt så jeg løftet opp rompa litt. Hva er det som kan stoppe han fra å slippe meg? Noen ideer? Tenk raskt Scarlett! Jeg klistret leppene mine på hans og han stivnet til. Etter hvert begynte han å kysse tilbake og jeg holdt meg hardt fast i han. Magen min eksploderte. Hvis du lurer så har jeg aldri kysset en gutt ordentlig på munnen hvis du ser bort ifra barnehagen. Så jeg håpet at han likte det, jeg likte det i hvertfall. Vi trakk oss fr hverandre og det tok en stund før en av oss tok ordet. "Det hadde jeg ikke forventet", sa han forbauset og bærte meg inn på land. Jeg kjente at kinnene mine ble røde så jeg så ned i sanden. Den deilige sanden som lå rundt føttene mine som sokker. "Jeg er lei hvis det ikke var noe godt, du er min første", sa jeg så raskt at jeg nesten ikke hørte hva jeg sa selv. "Det går bra, det var godt", sa han og smilte søtt til meg. "Er det sant?" spurte jeg og så opp på han. Han nikket og klemte meg inntil seg.

Vote og kommenter!